Norge og 1814 som politisk modell for tysk forfatter

Bokutgaven, tegning Wilhelm Repsold.
Bokutgaven, tegning Wilhelm Repsold.

I jubileumsåret 2014 ble det satset tungt på forskning og kunnskap om Grunnlovens betydning for utviklingen av Norge som demokratisk stat. Men som vi vet, virket 1814 i Norge også inn på liknende politiske prosesser i andre land. Jeg vil her trekke fram et eksempel fra den tyske resepsjonen av Grunnloven og vise hvordan en tysk forfatter brukte 1814 og den politiske utviklinga i Norge som modell i egne politiske prosjekt.

En politisk liberal forfatter

Theodor Mügge (1802-1861) er i dag mer eller mindre glemt, men i sin samtid var han en svært populær forfatter av romaner, noveller og reiseskildringer. Mügge var politisk liberal. Han tilhørte de mer progressive kretsene i sin hjemby Berlin, skrev politiske tekster, medvirket i flere avisredaksjoner og var del av den litterære bevegelsen Junges Deutschland. Det faktum at Norge hadde klart å få på plass en så demokratisk grunnlov, som i tillegg ble respektert av folket, ble ansett som en politisk heltedåd i disse liberale kretsene. Samtidig var den politiske debatten preget av en svært antidansk diskurs, særlig i årene før revolusjonen 1848, og Mügge var en viktig bidragsyter til det fiendebildet som ble skapt av Danmark i tysk offentlighet. Som jeg også skal vise, henger dette sammen med interne tyske forhold og den dansk-tyske konflikten rundt hertugdømmene Slesvig og Holstein.

Skriver ut sine politiske drømmer

I begynnelsen av 1840-årene foretok Mügge en reise til de tre skandinaviske landene. Han ble mest interessert i og dypt fascinert av Norge, både av naturen og folk, men også de politiske forholdene. Spesielt var han opptatt av den egalitære sosiale strukturen han fant i Norge, fraværet av en adelsklasse og at så mange bønder var representert på Stortinget. For ham ble den norske grunnloven et viktig referansepunkt. Mügges politiske målsetting var en tysk nasjonalstat tuftet på demokrati, ytringsfrihet og frie politiske valg. I Prøysen, særlig i Berlin, var slike meninger farlige, og Mügge måtte vokte seg vel for sensuren som hersket. Han henviser i mange av sine tekster til Norge som et ideal, og ofte bruker han norsk historisk kontekst for å skrive ut sine politiske drømmer om et demokratisk Tyskland. Ved å overføre sine visjoner til et land som faktisk hadde oppnådd mye av det Mügge og hans likesinnede ønsket seg for det framtidige Tyskland, kunne Mügge både demonstrere egne politiske meninger fritt og samtidig gå under radaren til sensurmyndighetene.

Der Mügge med størst frihet propagerer sine politiske ideer, er i skjønnlitteraturen. Som mange andre forfattere i denne perioden skriver han innenfor en realistisk sjanger, og hans bøker tar gjerne utgangspunkt i en historisk-politisk situasjon. Men samtidig forholder han seg til det litterære publikumet som elsket eksotiske historier med forviklinger og spenning – og kjærlighet. Novellen Henrik Dartley som ble utgitt i novellesamlingen Leben und Lieben in Norwegen. Vier Novellen aus dem norwegischen Volksleben i 1858 (utgitt senere under tittelen Die freien Bauern) er et unikt eksempel på hvordan Mügge i en fiksjonstekst kombinerer disse ulike prosjektene. Novellen viser hvordan Mügge bruker den norske grunnloven for å kommunisere egne politiske meninger, den demonstrerer hvordan en nasjonal politisk konflikt blir overført fra tysk til norsk kontekst, og samtidig møter novellen leserens krav om spenning og underholdning.

Henrik Dartley eller ‘spillet om Norge’

Henrik i nevekamp mot dansk sjømann. 
 (Foto: (Foto av illustrasjon fra boken, tegning Wilhelm Repsold))
Henrik i nevekamp mot dansk sjømann. (Foto: (Foto av illustrasjon fra boken, tegning Wilhelm Repsold))

Fortellingen finner sted på foråret 1814 et sted (Grover) sannsynligvis i Hardangerfjorden og tar utgangspunkt i den kaotiske tiden etter Kieltraktaten. To norske bønder som er ute på jakt hører at noen er i vanskeligheter og finner en fremmed som har kjørt seg fast i gjørma med hest og vogn. Nordmennene, storbonden Henrik Dartley og hans venn Lars, kommer den fremmede til unnsetning, som på sin side forbanner både norske veier og landet som helhet. Den fremmede vil levne hesten som står fast i gjørma og forsøker å kommandere de to nordmennene til å vise han veien til prestegården. Henrik og Lars tar seg  imidlertid av hesten og sender den tilreisende avgårde på egen hånd. Denne viser seg å være den danske baronen Rosen, som har kommet for å overta kommandoen på det danske krigsskipet Najade, som ligger ankret i fjorden.

Dette er opptakten til et sett av intriger, dramatiske hendelser, kidnapping, kampen om kvinners kjærlighet og sist men ikke minst: kampen om et selvstendig og fritt Norge. Konkret utspiller konflikten seg rundt hvem som skal representere distriktet i nasjonalforsamlingen på Eidsvoll. Personene i novellen grupperer seg i to fraksjoner: den danske hhv. danskvennlige og den norske. De danskvennlige vil beholde unionen Danmark-Norge. De vil sørge for at distriktet sender en danskvennlig representant til Eidsvoll som støtter den danske kongens forsøk på å ignorere Kieltraktaten og beholde Norge som del av Danmark.

Hele bygda og bønder fra store deler av området er involvert i kampen. Kun embetsmannen (Amtsassessor) Johann Qersteen og presten er danskvennlige. Alle bøndene, kvinnene og doktoren er norske patrioter. Henrik Dartley framstår som revolusjonær og er rede til å dø for et fritt og demokratisk Norge. Han er helten og beskrives som en norrøn gudeaktig skikkelse, høyreist, sterk, blond og vakker. Han beveger seg i ett med naturen og tar seg fram der andre ville omkommet. Det fortelles at han har røtter helt bak til Harald Hårfagre – det finnes ikke én danske i hele hans slekt! Den store skurken er Johann Qersteen. Han er slu, skruppelløs og vil som de andre danskvennlige bare utnytte Norge og nordmenn til eget forgodtbefinnende. Danskene beskrives som koloniherrer, som henter verdier fra Norge til København, uten å gi noe tilbake. Deres fysikk er imidlertid ikke noe å skryte av, og de er klossete og hjelpeløse i naturen – altså rake motsetninger til de staute nordmennene.

Danskenes prosjekt er at Qersteen skal bli valgt til riksforsamlingen på Eidsvoll, som på sin side ikke skyr noen midler for å lykkes. Med baron Rosen og stedets prest ved sin side bruker han trusler om krig, fengsel og andre sanksjoner mot bøndene for å få dem til å bli redde og i neste omgang velge han som representant. Nordmennene på sin side forholder seg sindig. De argumenterer fornuftig ut fra den gjeldende politiske situasjonen om at Norge nå ikke lenger er en del av Danmark, at det foregår en politisk, demokratisk prosess og at Norge skal få en egen grunnlov.

Parallelt med denne politiske konflikten utarter det seg en kamp om kvinner og kjærlighet. Qersteen vil gifte seg med prestens datter Anna, som på sin side er forelsket i Henrik Dartley. Skal Anne bøye seg for sin fars vilje, eller ta den frie kjærligheten i besittelse? Forfatterstemmen forsvarer den frie kjærligheten framfor et strategiske fornuftsekteskap, men spenningen holder seg lenge, for Anna er en svært lydig pike som ikke vil opponere mot sin far.

Når den danske fraksjonen ikke klarer å nøytralisere nordmennene, planlegger og gjennomfører de et regelrett kupp. Henrik Dartley blir kidnappet og holdt til fange på det danske krigsskipet. Planen er å holde han der til Qersteen har fått giftet seg med prestedatteren og blitt valgt som representant til Eidsvoll.

Skjønnlitterær konfliktoverføring

Mügge dikter sin historie rundt faktiske hendelser og forhold i Norge 1814. Ofte er det lite interessant å sammenligne detaljer mellom fiksjon og virkeligheten – hva stemmer, hva stemmer ikke. Men ett aspekt er interessant her, nemlig hvordan Mügge manipulerer historien når det gjelder forholdet mellom Norge og Danmark for å få den til å passe inn i sitt eget politiske konsept. I novellen er det Danmark som ensidig utgjør trusselen, mens Sverige, som faktisk gikk til krig mot Norge i 1814, er holdt helt utenfor. Det viktigste for Mügge var nemlig å  fremstille Danmark som en hensynsløs, krigersk kolonimakt, og samtidig få kommunisert at et folk som står samlet kan bekjempe overmakten.

For det Theodor Mügge gjør her, er å overfører den tysk-danske konflikten om hertugdømmene Slesvig og Holstein fra tysk til norsk historisk kontekst.

Slesvig-Holstein – symbolsk spørsmål

Den tysk-danske konflikten dreide seg om den nasjonale tilhørigheten til de to hertugdømmene, i første rekke Slesvig som var et dansk len, men språklig splittet mellom dansk befolkning i nord og tysk i sør. For nasjonal-liberale tyskere, som så en tett sammenheng mellom nasjonalstat, demokrati og frihet, ble denne konflikten (die Schleswig-Holstein-Frage) ett av de viktigste tema fra ca. 1840 og utover 1850-tallet. I Holstein og blant den tyske befolkningen i Slesvig var også ideen om at Slesvig-Holstein som enhet skulle innlemmes i Det tyske forbund sterk.

I revolusjonsårene 1848/49, da Frankfurtparlamentet arbeidet med å samle Tyskland og skrive fram en grunnlov, var spørsmålet om Slesvig og Holstein et av de mest kraftfulle symbolene for et samlet Tyskland. Ideen om en tysk nasjon nærmest stod og falt ved hvorvidt Slesvig og Holstein ble innlemmet i Tyskland og oppfattet som tysk. Den første slesvigske krigen (1848-1851) mellom tyske styrker og Danmark løste ingenting, noe som førte til resignasjon og skuffelse blant de nasjonal-liberale tyskerne. I den tyske liberale presse i denne perioden framstod dermed Danmark som en fiende, og den antidanske diskursen blomstret. Danmark ble fremstilt som en udemokratisk, absolutistisk og ond kolonimakt som undertrykte tyskere i Slesvig. Mügge var én av dem som hevdet at befolkningen i Slesvig var tysk, uansett om de snakket dansk eller tysk, og han var en av de mest konsekvente forsvarerne av at Slesvig og Holstein skulle innlemmes i en tysk nasjon.

Lykkelig slutt

Og hvordan ender historien om Henrik Dartley og Norges kamp mot danskene? Etter en dramatisk redningsaksjon, blir Henrik befridd. Valgmøte blir arrangert, og Henrik foreslår at bonden Lars skal sendes som representant til Eidsvoll. Henrik får ja fra Anna etter at hennes far, presten, har kommet til sans og samling, og Norge får sin grunnlov og sin frihet. Men hva skjer med den skruppelløse embedsmannen Qersteen? Han emigrerer til Danmark.

Theodor Mügge, Die freien Bauern. Erzählung aus dem norwegischen Volksleben. A.Anton&Co Verlag Leipzig (uten år). Kunstneren Wilhelm Repsold (1885-1969) har laget illustrasjonene til denne bokutgaven.