Jutulhogget – topp ti i Dronning Maud Land

23.2 2018 13:34

“On the bottom of the world” – toppen av Jutulhogget 2020 meter over havet. (Foto: Synnøve Elvevold)

Jutulhoggets loddrette fjellvegg kneiser 900 meter rett opp og bærer på en nesten 1200 millioner år gammel historie.

Skrevet av Ane K. Engvik, Norges geologiske undersøkelse - på Antarktis

Gneisen, som opprinnelig ble dannet for nesten 1200 millioner år siden, har gjennomgått flere faser med geologisk omarbeiding. Høye trykk og bevegelser dypt i jordskorpa har formet strukturen i gneisene, høye temperaturer har ført til smelter som pipler fram og størkner langs årer.

For 500-600 millioner år siden fikk steinen i Jutulhogget den utformingen den har i dag, mens det er de seneste millioner av år med skorpebevegelser og erosjon som har brakt den opp og fram med dagens imponerende vegger.   


Jutulhogget – en 900 meter høy fjellklippe i Dronning Maud Land. (Foto: Ane K. Engvik)

Den tiende toppen

På den norske Antarktis-stasjonen er Jutulhogget er den tiende toppen i turbokstafetten. Å nå alle målene er et ettertraktet trofé som skaper stort engasjement blant ansatte og besøkende på stasjonen.


Ti topper i Dronning Maud Land. (Foto: Ane K. Engvik)

Jutulhogget - den mest ambisiøse turen – er langt bort og høyt opp i et ekstremt miljø. Her må man forsere ulendte storsteinede morener, bratte fjellsider, lange vinderoderte flater mot toppunktet.

Utsikten er vidstrakt langs fjellrekken som strekker seg både øst- og vestover, synet opp brefallet mot sydpol-platået mektig, og nordover nytes de vidstrakte isviddene i framkant av iskanten og Sørishavet.


Nunatakkene Rabben, Gubben og Kjerringa bryter opp de vidstrakte isviddene nordover mot iskanten og Sørishavet. (Foto: Ane K. Engvik)

Fra topp til bunn

Geologene finner det friskeste og beste blottlagte berget nederst i fjellveggene. For å nå dit – ned i bratte vindgroper – må tauet benyttes for å passere bresprekkene som ligger langsetter bergkanten. Bratte bergvegger kneiser opp og store blokker i ura minner oss om at vi bør være forsiktige under de loddrette fjellsidene.


Menneskene i forgrunn blir små når fjellsidene er mektige. (foto: Ane K. Engvik)

Vel nede blir vi premiert med fantastiske blotninger av geologi – det mest spektakulære viser kryssende lag av smeltebergarter hvor den geologiske historien kan nøstes opp, en lokalitet som har vokst til et ikon siden fjellklippene sist ble besøkt.


Spektakulær geologiske relasjoner hvor smelte har størknet etter å ha strømmet gjennom sprekker i fjellet. Ganger av smeltebergarter som krysser hverandre viser at gneisen først ble infiltrert av en mørk smelte, deretter av lys pegmatitt og til slutt en rød granitt. Personen nederst i bildet viser dimensjonen på fjellsiden . (Foto: Ane K. Engvik)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Antarktis