Akademiet for yngre forskere

Kan barndomstraumer føre til alvorlige psykiske lidelser?

29.3 2017 07:42

Av Monica Aas, Forsker ved NORMENT KG Jebsen senter for psykoselidelser og medlem i Akademiet for Yngre Forskere.

 

Kan vi finne langvarige forandringer i stresshormoner hos voksne med barndomstraumer? 

Foto: Monica Aas

Bildet viser en hårprøve for måling av kortisol (stresshormon) fra en pilotstudie

Traumer og alvorlige psykiske lidelser

I 2014 ble det markert at FNs barnekonvensjon er 25 år. Målet med FNs barnekommisjon er å styrke barns rettigheter. Omfanget av overgrep og omsorgssvikt viser at vi har lang vei igjen. Pasienter med psykoselidelser rapporterer oftere tidlige traumer og høyere nivåer av opplevd stress sammenliknet med folk flest. Mye tyder på at stress som ikke er håndtert er en utløsende faktor ved psykose, og en vedvarende faktor for et mer alvorlig kronisk sykdomsbilde over tid.  

Forskning fra NORMENT KG-Jebsen Senter for psykoseforskning viser at vold og seksuelle overgrep i barndommen forekommer i høyere grad hos pasienter med en alvorlig psykisk lidelse enn hos individer uten en alvorlig mental lidelse. Rapportering av barnetrauma er også knyttet til vansker med å regulere følelser, mer rusbruk, tidligere sykdomsdebut og økt sjanse for selvmordsforsøk, sammenliknet med pasienter uten tidlig traumatisering. Vår forskning viser at det ser ut til at pasienter med barnetrauma er en undergruppe av pasienter med et mer alvorlig sykdomsbilde.

Arv og miljø

Vi er født med ulik grad av sårbarhet for å utvikle en alvorlig psykisk lidelse, og det å vokse opp i et miljø med mye stress øker risikoen for å utvikle psykose. Selv om tidlig traumeeksponering er funnet i et større omfang hos mennesker med alvorlige lidelser, viser tall fra våre studier i Oslo at tidlige traumeopplevelser også er relativt vanlig i befolkingen generelt. I våre studier rapporterer 10% av friske individer traumatiske opplevelser i barndommen.  Dermed antar vi at det også finnes en nedarvet genetisk sårbarhet som kan øke risikoen for å utvikle en alvorlig psykisk lidelse som psykose. De siste par årene har det vært økt fokus på at en rekke gener, og ikke en eller ett par gener, bidrar til utvikling av psykose.

Vi vet fra tidligere forskning at schizofreni og bipolar lidelse er arvelige lidelser som går igjen i familier. Trolig er det en sårbarhet for å utvikle lidelser innenfor psykosespekteret som er arvelig, en sårbarhet for å utvikle flere typer alvorlig psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse. Hvordan denne genetiske sårbarheten er med på å utvikle en psykotisk lidelse i samspill med miljøfaktorer er et viktig forskningsspørsmål som kan være med på å gi ny forståelse av utviklingen av alvorlige psykiske lidelser.

Pasienter som rapporterer barndomstraumer bør følges ekstra nøye opp av helsepersonell da det ser ut til at de utgjør en gruppe som ofte responderer dårligere på behandling og har økt risiko for å utvikle en kompleks og alvorlig lidelse over tid.

En nytt forskningsprosjekt

Jeg har forsket på stress og barndomstraumer og alvorlige psykiske lidelser i over 10 år, både i London og i Oslo. I 2017 starter jeg et nytt forskningsprosjekt som heter «Stress under Skin». Her skal vi undersøke sammenhengene mellom barndomstraumer og forandringer i stress responsen hos en gruppe pasienter med en alvorlig psykisk lidelse og hos en frisk kontrollgruppe. Nye teknikker som hårprøver vil bli brukt for å måle kortisol (stresshormon) i hår. Hårprøver kan supplere og muligens gi et bedre estimat på stress over tid enn en blodprøve eller en spyttprøve. Vi vil også undersøke nærmere gen- og miljø interaksjoner, og hvordan tidlig stress kan påvirke utrykk av gener. 

Hvis du ønsker å vite mer om prosjektet, ta gjerne kontakt på email: monica.aas@medisin.uio.no.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Akademiet for yngre forskere

Siste blogger