Jeg kjører på motorveien gjennom Johannesburg sentrum, og med sitt store gjenkjennelige MaMa-veggmaleri ser jeg bydelen Maboneng fremfor meg. Over de siste tiårene har graffiti og gatekunst blitt et varemerke for bydelen. En bydel som tiltrekker seg lokale og internasjonale kunstnere, kreative, investorer og turister.

Trykk på pilene for å navigere bildegalleriet over.

Maboneng er lagt opp for besøkende som ikke kjenner bydelen, med piler og kart installert ved gatehjørner finner jeg enkelt frem. Jeg følger pilene som forteller meg hvor jeg skal gå for å oppleve kunsten, butikkene, utelivet, maten og gatene. I flere timer utforsker jeg gatene i Maboneng på egen hånd og fotograferer (noe av) bydelens gatekunst og graffiti. Noen ganger må jeg gå nært for å få med meg alle detaljer og andre ganger må jeg se verkene fra avstand, slik som MaMa-verket.

Gatekunst og graffiti har mange dimensjoner. Disse visuelle uttrykkene i byrom kan være knyttet til politikk, identitet, tilhørighet, markedsføring eller bare eksistere for sitt eget kreative uttrykk. Gatekunst og graffiti kan være ulovlig, lovlig eller bestilt arbeid, arbeidene er både laget av lokale kunstnere og internasjonale.

Folk har også ulike syn på disse uttrykksformene, er det hærverk eller er det kunst? Det blir elsket og hatet. Uansett om man liker det eller ikke vil jeg si at graffiti og gatekunst bidrar til å fremme både individuelle og kollektive uttrykk og meninger i byrom som er tilgjengelig for alle.

Graffiti skaper muligheter for deltakelse i debatter. Det er en måte å ytre meninger på som ikke krever formelle kanaler og tilganger. Derfor er graffiti kanskje mer demokratisk enn plattformer og uttrykksformer som krever formel tilgang (som for eksempel bestilte verk, aviser, gallerier, radio)?

Byen er ikke et nøytralt og universelt sted som betyr og eksisterer likt for alle. Gjennom disse visuelle uttrykkene skapt av gatekunst og graffiti kan jeg lettere utforske hvordan steder har flere lag, forstå hvordan steder er sosialt konstruert, og betyr forskjellige ting avhengig av hvem som opplever stedet.

Jeg kan se hvordan graffiti og gatekunst fysisk preger byen som igjen kan gi meg noen hint om hvordan (noen) innbyggerne relaterer til byen. Hvordan steder har blitt skapt i fortiden og hvem som skaper stedene og hva som eksisterer i dag kan også fortelle oss noe om fremtiden.

Graffiti handler også om identitet og tilhørighet. Graffiti og gatekunst kan bli forstått som en kommentar på hvem som har rett og tilgang til byen og offentlige rom, og hvordan personer også prøver å utforske denne tilgangen.

Under apartheid ble graffiti og gatekunst særlig brukt til å uttrykk misnøye og motstand mot regimet som segregerte samfunnet og diskriminerte mennesker på bakgrunn av rase og kultur. Nelson Mandela ble særlig brukt til å fremme budskap i det urbane landskapet. Mandela er fremdeles en viktig del i det urbane kunstneriske landskapet i Johannesburg.

Det er ikke bare i sentrum av Johannesburg man finner store veggmalerier og internasjonale gatekunstnere. Jeg har vært i Westdene, et middelklassenabolag i Johannesburg.

Westdene består i stor grad av hus og ikke leiligheter. Jeg ser sjelden husene når jeg kjører gjennom gatene, jeg ser bare murveggene som skiller gaten fra husene og hagene til folk. Slik er de fleste nabolagene i Johannesburg, men murene i Westdene skiller seg fra andre nabolag allikevel. Når jeg beveger meg gjennom nabolaget dukker det opp fargerike og intense veggmaleri og kunstverk i stort og smått.

Siden 2015 har innbyggerne i Westdene gitt murveggene sine til gatekunstnere. Gatekunstnere får i stor grad fritt spillerom til å dekorere veggene til disse huseierne. Prosjektet som heter Westdene Graffiti Project er et samarbeid mellom kunstnere og huseiere. Med prosjektet ønsker de å vise hvordan kunst bringer folk sammen. Veggmaleriene er med på å endre urbane rom. Prosjektet har skapt engasjement og tilhørighet til nabolaget og menneskene som bor her.

Ifølge Alexandra Parker, Samkelisiwe Khanyile and Kate Joseph (2019) er det noen forskjeller mellom graffiti-prosjektet i Westdene og gatekunsten i Maboneng. I Westdene kan gatekunsten bli forstått som et forsøk på å styrke identitet og samhold innad i forstaden, mens graffiti i Maboneng er en klar strategi for urban fornyelse, med særlig fokus på investeringer fra den private sektor og turisme. Disse to områdene av Johannesburg viser et lite glimt av hvordan gatekunst og graffiti kan ha forskjellige utgangspunkt og kan brukes til å oppnå og skape forskjellig typer tilhørighet og identitet til steder.

Dette kreative mediumet er en viktig del av hvordan vi kan forstå hvordan byen brukes, endres og skapes igjen og igjen.

Bygningene i Johannesburg er mer enn bare bygninger laget av murstein, sement, stål og treverk. Gjennom gatekunst og graffiti uttrykkes følelser, meninger, politikk, historie, fremtid og kreativitet i samspill med byens fysiske strukturer. Dette er selvsagt ikke særegent for Johannesburg. Se rundt deg der du selv bor.

Referanser:

• Parker, Alexandra, Samkelisiwe Khanyile and Kate Joseph (2019) «Where do we draw the line? Graffiti in Maboneng, Johannesburg», GCRO OCCASIONAL PAPER # NO. 13, the Gauteng City-Region Observatory (GCRO), a partnership of the University of Johannesburg, the University of the Witwatersrand, Johannesburg, the Gauteng Provincial Government and organised local government in Gauteng (SALGA).
• Mashego, Ofentse 2019 «Westdene Graffiti Project», Africa in Words, 23 September 2019