Bakgrunn: Mitose - vanlig celledeling

Mitose er ordet som forskeren bruker om vanlig celledeling. I mitosen blir det rett og slett kopiert opp celler - laget flere av samme slaget. Mitose må til for at en kropp skal vokse, eller for å erstatte celler som er blitt ødelagt. Her er en veldig forenklet forklaring.

Published

1. Mellomfasen

Vi starter med en vanlig celle. Inni cellekjernen ligger arvestoffet som en sammenfiltret masse. Sånn ser kromosomene ut mesteparten av tida, når cellen jobber som vanlig og ikke deler seg.

2. Pro-fasen

Cellen forbereder seg på deling. Veggen rundt cellekjernen blir borte, og arvestoffet trekker seg sammen til larvelignende former. Kromosomene kommer til syne, to og to. Her har vi bare tegnet ett av de 23 kromosomparene i mennesket.

Det ene kromosomet har arvestoff fra mor (tegnet rødt), det andre fra far (tegnet blått). Arvestoffet fra mor og far er forskjellig. Noen ganger vil arvestoffet fra den ene vinne over den andre (brune øyne vinner over blå), andre ganger blir resultatet en blanding (korte bein fra mor og lange fra far gir en mellomting)
 

Så lager hvert kromosom i paret en kopi av seg selv. Det trengs jo en kopi til hver av de to nye cellene som skal lages. Veggen rundt cellekjernen forsvinner. Kopi-paret henger sammen på midten i en kobling som kalles centromer.
 

3. Meta-fasen

Kromosomene legger seg midt i cellen. Ut fra to knutepunkter i celleveggen kommer det tynne tråder. Knutepunktene kalles centrioler. Trådene hekter seg fast i kromosom-parene.
 

4. Ana-fasen

Trådene trekker hver kromosom-kopi til hver sin halvdel av cellen. Slik får vi to like kromosom-par.
 

5. Telo-fasen

Cellen deler seg i to nye celler, og veggen rundt cellekjernen dannes igjen.
 

Vi har fått to nye celler med hver sin kopi av arvestoffet i kromosomene. Kromosomene filtrer seg ut til en uklar masse. Cellen er ferdig med å dele seg, og fortsetter med sin vanlige jobb i kroppen.