Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) på jakt etter sine norske favorittinsekter i døde trær i skogen.

– Uten insektene stopper verden

Med boka Insektenes planet håper Anne Sverdrup-Thygeson å smitte flest mulig med sin egen entusiasme for de rare, vakre og viktige småkrypene.

21.3 2018 05:00

I flere år har hun vært fast bidragsyter til bloggen Insektøkologene her på forskning.no. Nå har professor Anne Sverdrup-Thygeson gitt ut boka Insektenes planet.

– Insekter er utrolig fascinerende. De er rare, vakre og ikke minst viktige, sier Sverdrup-Thygeson til forskning.no.

Hun kaller dem små vaktmestere. Sammen med sopp og bakterier sørger insektene for å bryte ned alt som dør. Slik frigjøres næring fra døde planter, trær og dyr – til og med fra dyremøkk – slik at nytt liv kan spire.

– Uten dem hadde alt stoppet opp, sier NMBU-professoren.

Mest vellykket

I boka skriver hun at det er «grunnlag for å hevde at insektene er den mest vellykkede dyregruppen på kloden». Det er blant annet fordi det er så mange av dem.

Bare i Norge finnes det i hvert fall 17 000 arter. Insektene er med god margin den mest artsrike dyregruppa på Jorda.

– De er så vanvittig mange, og de lever nesten overalt. Der det er kaldt, der det er varmt, under snøen, i vannet, i lufta, i byene våre, i Antarktis, til og med midt ute på Stillehavet finner du vannløpere som aldri ser land og som legger egg på drivgods, forteller Sverdrup-Thygeson.


Insektenes planet. (Omslagsfoto: J.M. Stenersens forlag)

Død ved og Tingeling

Hun er veldig glad i billene som lever i døde trær. Det er nemlig disse hun har forsket mest på.

– I den døde veden lever en tredel av alle artene i norsk skog og veldig mange av dem er insekter, sier hun til forskning.no.

På verdensbasis trekker hun fram den bitte lille tingelingvepsen (Tinkerbella nana), oppkalt etter feen i Peter Pan.

– Den er så liten at hannene kan lande på kortenden av hårstrået ditt. Hunnen legger eggene sinne inni eggene til andre insekter.

– Det er helt utrolig at det går an å fly når den er så liten, men denne lille tassen har fire små vinger som den padler rundt i lufta med.


Den bitte lille tingelingvepsen (Tinkerbella nana). Streken nede til venstre er 100 mikrometer lang, altså 0,1 millimeter. (Foto: Huber, Noyes og Read, Journal of Hymenoptera Research, Wikimedia Commons CC BY 3.0)

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse