Grovfôr på hestemenyen

– Spør du hesten, vil den ha saftig fôr fremfor tørt høy. Det er eieren som helst vil servere høy, sier forsker Astrid Johansen. Men menyen endres og høyensilasje er i ferd med å bli det viktigste grovfôret til hest.

Publisert
(Foto: Astrid Johansen)
(Foto: Astrid Johansen)

Om prosjektet

”God og lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskaping og betre dyrehelse”

Treårig samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Norges Veterinærhøyskole, Norsk Senter for Bygdeforskning og Addcon Nordic.

Et av målene er å kartlegge verdikjeder og handlingsmønster for produksjon og bruk av grovfôr, samt fôringsrelaterte sjukdommer hos norske hester.

Prosjektet er finansiert over det nye svensk-norske forskningsprogrammet for hest, med seks millioner kroner til den norske delen og 14 millioner til Sverige.

Astrid Johansen leder prosjektet, der Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Hestesenter utgjør referansegruppa.

 

Ensilert grovfôr har blitt mer vanlig – også til hest. Det er den samme teknikken som brukes til vanlige rundballer, men hestefôret blir oftest høstet senere og konservert etter sterk fortørking.

I forhold til tradisjonelt presset surfôr kan det gi større utfordringer med lagringsstabiliteten. Blant annet ser det ut til at muggsopp forekommer hyppigere i høyensilasje enn i surfôr.

Grovfôr til hest er temaet for et svensk-norsk forskningssamarbeid der en ser nærmere på kvalitet og ulike teknikker for produksjon av høyensilasje.

I tillegg har 2500 norske hesteeiere fått tilsendt spørreskjema for blant annet å kartlegge hestens grovfôrmeny og hvilke faktorer hesteeierne legger på ved kjøp av grovfôr.

– Høyensilasje har mange fordeler. I dag er det hestefolket som bruker dette fôret, mens det i større grad enn nå også kan brukes til storfe, mener forsker Astrid Johansen ved Bioforsk Midt-Norge i Stjørdal. Hun leder ett av de to prosjektene.

Sterk fortørking

– Ved ensilering fortørkes ofte graset nesten så tørt som når en skal ha tørrhøy. Men i mange områder er det ei utfordring å få fortørka plantematerialet raskt og lenge nok til få det så tørt som hesteeierne ønsker.

– En viktig grunn til at de ønsker høyt tørrstoffinnhold er trolig at det gjør foret lettere å håndtere, sier Johansen.

Blant annet fryser det ikke til is på kalde vinterdager.

Samtidig viser hun til ”kafeteriaforsøkene” der hestene har fått velge sjøl. Da har de valgt vanlig silo med 25–30 prosent tørrstoff foran høyensilasje. Tørt høy har i slike forsøk vært “sistevalget” til hestene.

Det støver dessuten mye og kan gi luftveisproblemer på både hest og eier. Dette er en viktig årsak til at ensilasje har vunnet innpass.

Tett pakking

Mugg på ball høyensilasje. (Foto: Astrid Johansen)
Mugg på ball høyensilasje. (Foto: Astrid Johansen)

I forhold til vanlig pressing og ensilering av surfôr i baller, vil sen slått og høyere tørrstoffinnhold gi større fare for muggsopper og varmgang i ballene.

De færreste bruker tilsettingsmidler og de midlene som er mest brukt ved konservering av surfôr har dessuten liten eller ingen hemmende virkning på utvikling av muggsopp.

Viktige tiltak for å unngå mugg og varmgang er dermed å presse ballene godt og sørge for grundig innpakking i plast. Det brukes derfor gjerne dobbelt så mye plast (12–14 lag) rundt høyensilasjeballer som rundt surfôrballer.

Tilsetting

– I et miljøperspektiv er det store forbruket av plast betenkelig. Vi har derfor testet et relativt nytt tilsettingsmiddel som i følge produsenten skal hemme både varmgang og mugg.

– Resultatene av forsøkene er ikke helt klare enda, men vi kan allerede nå si at midlet er effektivt med tanke på å hindre varmgang, sier Johansen.

Selv om bruk av ensileringsmiddel gir økte produksjonskostnader, kan det til sjuende og sist redusere utgiftene ettersom mindre fôr må kasseres. Men mange hesteeiere synes å være skeptiske til bruk av ensileringsmiddel.

Dette tror Johansen skyldes mangel på kunnskap om hva midlene inneholder, hvordan de virker og hvilke krav som bør stilles til godt grovfôr.

Prøver grasarter

Forsker Astrid Johansen fra Bioforsk Midt-Norge er prosjektleder for et av prosjektene om grovfôr til hest. (Foto: Jon Schärer)
Forsker Astrid Johansen fra Bioforsk Midt-Norge er prosjektleder for et av prosjektene om grovfôr til hest. (Foto: Jon Schärer)

Det er også liten erfaring med hvilket gras som egner seg best i høyensilasje. I dag er timotei og engsvingel mest dominerende, men i forskningsprosjektet skal man undersøke ulike grasarter og frøblandinger, både med tanke på opptørkingsfart, konserveringsegenskaper og næringsverdi.

– Timotei kan gi litt utfordring der det er to slåtter. Gjenveksten med timotei og engsvingel består av mye blad, noe som gir et tett bestand med mye fuktighet og dårlig hygienisk kvalitet på graset allerede før pressing.

At dette kan virke negativt på konserveringen er en av teoriene til Johansen og hennes kolleger i Bioforsk. Dessuten gir en strukturfattig, bladrik andreslått hesten lite å jobbe med.

Dette er også en viktig grunn til at det prøves det ut grasarter og frøblandinger som forventes å gi mer strå enn timotei og engsvingel i gjenveksten.