Komet som skal landes på har form som en and

Kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko er formet litt som en and. Bildet er tatt av ESAs romsonde Rosetta på en avstand av 12 000 kilometer. (Foto: ESA/Rosetta/MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA)

ESAs romsonde Rosetta er nå så nær kometen den skal gå inn i bane rundt og lande et romfartøy på, at kometens form er synlig.

Bilder av kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko tatt av Rosettas kamera OSIRIS 14. juli 2014 viser at kometen ser litt ut som en and. Da var den europeiske kometjegeren rundt 12 000 kilometer borte fra kometen.

På samme måte som navnet sitt, består kometen altså av to deler, en avlang del (andens kropp) og en rund del (andens hode). Sett i 360 grader her.

Det er likevel ikke uvanlig at asteroider og kometer har en slik todelt form, på engelsk kalles de contact binaries.

Blant andre kometen 8P/Tuttle ser ut om to kuler som henger sammen, mens kometen 103P/Hartley 2 ser ut som et kjøttbein, med to runde former holdt sammen av en avlang del i midten.

Mange teorier om formen

Forskerne er ikke sikre på hvordan kometer og asteroider får en slik todelt form. Kanskje har to kometer kollidert i sakte fart den gang planetene i solsystemet ble dannet av små biter av stein og is og slik smeltet sammen.

Eller kanskje ble en komet dratt ut til to deler av tyngdekraften fra større himmellegemer, som sola eller Jupiter. Da kometen Shoemaker-Levy 9 braste inn i Jupiter for 20 år siden denne uka viste det at kometer kan bestå av flere deler som henger relativt løst sammen.

Størrelsen på kometen 67P sammenliknet med Rosetta, som er det lille punktet lengst til høyre, forstørret i sirkelen. (Foto: ESA)

Ifølge en tredje teori har kanskje kometen 67P en gang vært mer sfærisk og fått en asymmetrisk form på grunn av sterkere fordamping av is fra en side i løpet av kometens mange runder rundt sola. 

En fjerde mulighet er at et kraftig sammenstøt med et annet objekt nesten knuste kometen og rev bort en stor del av den.

Må lage modell av kometen

For å finne mer ut om grunnen til 67Ps merkelige form, må Rosetta komme enda nærmere kometen for å ta bedre bilder. I tillegg trengs en spektroskopisk analyse slik at forskerne kan vite mer om kometens kjemiske sammensetning.

- Vi ser for øyeblikket bilder som viser at kometen har en kompleks form, men det er fortsatt mange ting vi må vite før vi kan trekke noen konklusjoner, sier Fred Jansen, ESAs mission manager for Rosetta.

Ikke minst gjelder det når og hvordan Rosetta skal gå inn i bane og lande romsonden Philae på overflaten av 67P.

Kometjegeren Rosetta og Philae som skal lande på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko i november 2014. (Foto: ESA/J. Huart)

- Nå må vi analysere kometens form grundig og modellere den slik at vi på best mulig måte kan gå inn i bane og følge et objekt med en slik uvanlig form, samt ta hensyn til hvordan vi styrer Rosetta, de vitenskapelige undersøkelsene som skal gjøres, hvordan vi kan holde Philae synlig fra Rosetta og mer, sier Jansen.

Med mindre enn 10 000 kilometer igjen til Rosetta er fremme ved målet sitt og skal gå inn i bane rundt 67P 6. august 2014,  vil vi snart få svar på noen av disse spørsmålene.

Animasjon om eventyret om kometjegeren Rosetta.

Vinn tilskuerplass ved landingen

ESAs kometsonde Rosetta ble skutt opp i mars 2004 og har vært på vei mot målet sitt i mer enn 10 år.

I sommer foretok Rosetta flere manøvrer med rakettmotorene sine for å bremse seg selv ned og komme på helt rett kurs til 67P.

Slik så kometen 67P ut på en avstand av 5 millioner kilometer. (Foto: ESA 2014 MPS for OSIRIS-Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA)

6. august går altså Rosetta inn i bane rundt kometen for å studere dens form, overflate, kjemiske sammensetning, atmosfære og nærmiljø, samt finne et passende landingssted for romsonden Philae. Den skal lande på overflaten av 67P og ta prøver der tidlig i november 2014.

Du kan vinne en plass for å overvære landingen i ESAs kontrollsenter i Darmstadt, i bildekonkurransen #RosettaAreWeThereYet. Men du må skynde deg, for fristen går ut 21. august 2014. 

Du kan også følge Rosettas eventyr på bloggen og på Twitter.

Powered by Labrador CMS