Antatt stabile ismasser i Antarktis smelter også

Tap av is i meter (høyde) hos isbreer siden 2009 i den sørlige delen av den antarktiske halvøy, målt av CryoSat. (Foto: University of Bristol)

Tidligere i mai meldte forskere at den enorme isbremmen Larsen C nord på den antarktiske halvøy har begynt å smelte. Isbremmene Larsen A og B ytterst på halvøya har allerede kollapset.

Den antarktiske halvøy strekker seg 1300 kilometer utover i Sørishavet og dens nordlige deler er den regionen av Antarktis som er varmest. Til nå har ismassene sør på den antarktiske halvøy, i området rundt Eltanin-bukta, vært antatt stabile.

Men nå viser nye resultater fra ESAs satellitt CryoSat at også disse ismassene har begynt å smelte. Den nye undersøkelsen er gjort av forskere ved University of Bristol og ble publisert i Science i forrige uke.

Den antarktiske halvøy med Eltanin-bukta og Larsen A, B og C merket. (Foto: NASA)

Analysen viser at flere isbremmer sør på den antarktiske halvøy begynte å miste is i 2009, helt uten forvarsel.

- En gang rundt 2009 gikk fortynningen av ismassene og den undersjøiske smeltingen av disse forbi en kritisk grense, som førte til et rask tap av is, sier Bert Wouters ved University of Bristol, leder av den nye undersøkelsen.

Hever jordas havnivå mest

Tapet av is sør på den antarktiske halvøy er beregnet til å være på rundt 60 kubikkilometer per år. Det tilsvarer rundt 300 kubikkilometer vann i løpet av de siste seks år.

Det er så mye at enkelte isbreer har blitt 4 meter lavere hvert eneste år.

Dermed er den sørlige delen av den antarktiske halvøy den regionen på det frosne kontinentet som bidrar mest til å heve jordas havnivå.

Synes i jordas tyngdefelt

Til nå har ismassene sør på den antarktiske halvøy vært lite undersøkt, fordi de før 2009 viste få endringer.

Den nye forskningen omfatter seks år med målinger fra ESAs satellitt CryoSat, som bruker radar til å måle høyden på isen i stor detalj. Det gjør forskerne i stand til å beregne isens volum mye mer nøyaktig enn før.

ESAs satellitt CryoSat har målt tykkelsen på is over hele verden siden 2009. (Foto: ESA)

Allerede nå er tapet av is fra den sørlige delen av den antarktiske halvøy så stor at det synes i jordas tyngdefelt, målt av NASAs satellitt GRACE.

Varmt havvann kan følge isen opp på land

- Tapet av is fra så mange breer i dette områder kom som en stor overraskelse på oss og viser at iskappen kan endre seg raskt, her forandret dynamikken seg på bare noen få år, sier Wouters.

Ifølge forskergruppen skyldes den raske smeltingen de har observert at havet blir varmere.

Flere av isbreene sør på den antarktiske halvøy ender i gigantiske isflak som flyter på havoverflaten. Slike isflak kalles for isbremmer og holder tilbake breene som ligger på land.

Men på grunn av høyere temperaturer har vindene som omgir Antarktis blitt sterkere de siste 20 årene. Dette dytter mer varmt havvann sørover mot det antarktiske kontinent og fører til at isbremmene og isbreene der smelter.

Endringen i istykkelse over hele Antarktis fra 2011 til 2014 målt av CryoSat. (Foto: Helm et al., The Cryosphere, 2014)

Nå er forskerne bekymret over at isbreene sør på den antarktiske halvøy ligger på land som befinner seg lavere enn havets overflate. Er dette riktig vil det varme havvannet følge etter de smeltende ismassene også innover land og redusere dem ytterligere.

- For å finne ut hvor lenge tapet av is vil foregå, trengs det mer data, som detaljert informasjon over geometrien til isbremmene, topografien av havbunnen under dem, hvor tykke ismassene er, og hvor raskt isbreene beveger seg i dette området, sier Wouters.

Verdens store ismasser smelter

I 2014 viste målinger fra CryoSat at flere isbreer i Vest-Antarktis og på begge kystene av Grønland også holder på smelte.

Til og med enkelte isbreer i det massive Øst-Antarktis mister nå mer is enn de "legger på seg". Det samme gjelder Austfonna på Svalbard, som er den største ismassen på den nordlige halvkule, nest etter Grønland

Forskere ved blant annet Nansensenteret og Norsk Polarinstitutt er med på det vitenskapelige arbeidet rundt CryoSat.

Powered by Labrador CMS