Tindstinden, et majestetisk kjennemerke som ligger sentralt i øyriket Øksnes Vestbygd. Det fredede handelstedet Tinden ligger under Tindstindens bratte fjellsider. (Foto: Ane K. Engvik)
Tindstinden, et majestetisk kjennemerke som ligger sentralt i øyriket Øksnes Vestbygd. Det fredede handelstedet Tinden ligger under Tindstindens bratte fjellsider. (Foto: Ane K. Engvik)

Tinden på Tinden

På feltarbeid for å kartlegge berggrunnen gikk jeg i land på en brygge ut mot havgapet.

Published

Da jeg tidligere på dagen startet reisen med den lokale rutebåten ante jeg lite om at arbeidsdagen skulle bringe meg til en av de mektigste plassene jeg har opplevd. Ut for å kartlegge bergarter opprinnelig dannet dypt i jordskorpen, var det gabbroen på øya Tinden i Vesterålen jeg skulle bryne meg på.

Handelstedet Tinden ligger intakt som det var i tidligere tider med brygge, butikk og post. (Foto: Ane K. Engvik)
Handelstedet Tinden ligger intakt som det var i tidligere tider med brygge, butikk og post. (Foto: Ane K. Engvik)

Og med Tindstinden som majestet i bakgrunn trådte jeg i land på ei bred kai med hvitmalte brygger.

Det viste seg at jeg var havnet midt i et fredet rorvær, med rorbuer, naust, hjell, en gammel butikk og et våningshus med blomstrende hage og hvitmalt stakitt. Handelstedet Tinden!

Størknet i dypet av jordskorpen

Ytterst i Vesterålen ligger de på rekke og rad. Tinder som består av bergarter størknet fra opprinnelig smeltet stein, eller magma som geologene kaller det, i dypet av jordskorpen. Undersøkelser har vist at størkningsbergartene ble dannet for om lag 1800 millioner år siden, mens de eldste bergartene i området er mer enn 2600 millioner år gamle. I dag står disse opp som høye fjell med spisse eller avrundede topper. Alt ettersom hvilke mineraler bergartene er sammensatt av, er de blitt gitt navn - granitt, charnokitt, mangeritt og gabbro.

Størkningsbergarten gabbro består av det lyse mineralet plagioklas, mørk grå pyroksen og rustfarget olivin. De avlange krystallene på flere cm størrelse er typisk for en bergart som er krystallisert i dypet av jordskorpen. (Foto: Ane K. Engvik)
Størkningsbergarten gabbro består av det lyse mineralet plagioklas, mørk grå pyroksen og rustfarget olivin. De avlange krystallene på flere cm størrelse er typisk for en bergart som er krystallisert i dypet av jordskorpen. (Foto: Ane K. Engvik)

Tinden – gammelt rorvær og fredet handelsted

Ligger på Tindsøya i Øksnes Vestbygd, Vesterålen.

Stedet ble først nevnt i kilder i 1567.

Handelssted, jektleie, gård for fiskefamilier og havn for sesongfiskerne.

Den i siste væreieren og fastboende på Tinden, Skjalg Halmøy, døde i 2002.

12 kulturhistoriske bygningene, oppført ca. 1840-1940, med innmark, ble fredet av Riksantikvaren i 1994.

Stedet restaureres og driftes av Stiftelsen Handelstedet Tinden, etablert i 2004.

Kilde: Sverre Tåga, Fortidsvern 3, 2009.

Gabbro skiller seg ut som den mørkeste av bergartene, den som har mest jern- og magnesium-rike mineraler, og består av mineralene plagioklas, pyroksen og olivin. Så hvorfor er vi ute for å studere gabbro? På jordoverflaten finner vi mindre av denne bergarten, mens den i dypet av jordskorpa er langt mer utbredt. Og i tillegg til å studere mineralene den består av, kan vi på blankpolerte bergflater ute ved havet se strukturer som forteller oss om prosessene i dypet og hvordan mineralene i de store magmakammeret en gang krystalliserte.

Som mineralressurs kan gabbro også nyttes. I det samme geologiske komplekset lenger sørvest blir gabbro, som en robust bergart, brukt til pukkproduksjon. I tillegg kan bergarten inneholde lag rike på jernmineraler og titanmineralet ilmenitt. Vi trenger kunnskap om hvordan de dannes og opptrer for igjen å kunne nytte mineralene.

Rorværet og handelstedet Tinden

Med et fredet handelsted ligger Tindsøya ytterst i Vesterålen urørt av moderne liv og utnytting. Tinden ble først nevnt i kilder i 1500 da det stod ei annekskirke eller korshus på stedet. Som rorvær var stedet havn for sesongfiskere. Allerede fra tidlig 1600-tallet vet man at Tinden hadde handelsmessig betydning, som jektleie for jekter som fraktet tørrfisk og andre produkter til Bergen. Opp gjennom årene har det vært drevet fiskemottak, fiskeforedling, handel med postkontor, dampskipsekspedisjon, telegrafstasjon og gårdsbruk.

Ytterst mot havet vitner Tindsøyas blankskurte berg om havets enorme krefter. (Foto: Ane K. Engvik)
Ytterst mot havet vitner Tindsøyas blankskurte berg om havets enorme krefter. (Foto: Ane K. Engvik)
De blankskurte bergene viser oss strukturer i gabbroen som illustrerer hvordan mineraler krystalliserer i magmakammeret dypt i jordskorpen. I dag kan vi se dette som lag med vekslende farge i berget på jordoverflaten. (Foto: Ane K. Engvik)
De blankskurte bergene viser oss strukturer i gabbroen som illustrerer hvordan mineraler krystalliserer i magmakammeret dypt i jordskorpen. I dag kan vi se dette som lag med vekslende farge i berget på jordoverflaten. (Foto: Ane K. Engvik)

Selv en fagidiot ble slått over ende av å trå i land her. Å stå ved foten av Tinden hvor langbølgede dønninger slår inn, og hvor de blankpolerte bergflatene vitner om mektige krefter når været virkelig stormer kan ta pusten fra en. I ensomhet, ro og stillhet å vandre gjennom kulturhistoriske bygninger som vitner om en tid ikke alt for langt unna, men hvor livet ble levd svært annerledes enn i dag. Hvor havet var levebrød og ferdselsvei, og hvor forholdet mellom liv og død plutselig kunne vende. Nærværet av den kulturhistoriske brytningen mellom mennesker og natur, er en sterk opplevelse.

Det ligger noen perler der ute i havgapet! Å stige i land på Tinden slo selv en nitid forsker overende. Denne dagen ble en 1800 millioner år gammel gabbro kun en liten brikke i en mektig kulturhistorie og et enda større landskap.

Fra brygga på Tinden ser vi over til Dyrøya, også en del av den store gabbroen som danner den ytre delen av Øksnes Vestbygd. (Foto: Ane K. Engvik)
Fra brygga på Tinden ser vi over til Dyrøya, også en del av den store gabbroen som danner den ytre delen av Øksnes Vestbygd. (Foto: Ane K. Engvik)
Tinderekkene ytterst mot havet i Vesterålen er dominert av intrusjonsbergarter. (Foto: Ane K. Engvik)
Tinderekkene ytterst mot havet i Vesterålen er dominert av intrusjonsbergarter. (Foto: Ane K. Engvik)