Utsikt over nordlige del av Oslofjorden. De bratte sidene langs Nesoddlandet og de store øyene Gråøya (i forgrunn) og Langåra er landskapsformer dannet etter forkastningssonene. (Foto: Ane K. Engvik)
Utsikt over nordlige del av Oslofjorden. De bratte sidene langs Nesoddlandet og de store øyene Gråøya (i forgrunn) og Langåra er landskapsformer dannet etter forkastningssonene. (Foto: Ane K. Engvik)

Spor etter gamle jordskjelv i Oslo-området

Filmen «Skjelvet» går på kino og forskerne forteller oss at jordskjelv på nytt kan riste Oslo-regionen. Men ikke like sterke og heftige som i tidligere tider, den gang det geologene kaller Osloriften ble dannet.

Published

Panikk i perm!

For 310-240 millioner år siden, i den geologiske tidsperioden perm, da jordskorpen virkelig ristet i det som i dag er sørøst-Norge. Supervulkaner var aktive, lava strømmet og enorme askeskyer spredte seg.

Det var en dramatisk periode i dannelsen av Norge. Og globalt ble perioden etterfulgt av store klimaendringer og historiens største masseutryddelse av dyrelivet.

I dag kan vi gå ut i det tettest befolkede området av landet vårt å finne spor etter den eldgamle dramatikken i berget.

Med utsikt over området kan vi lese hvordan de voldsomme geologiske prosessene for hundrevis av millioner år siden formet landskapet.

Det var denne historien som fasinerte meg i ungdomstida da vi ble tatt med som skoleelever ut for å se og lære geologi – geologiske prosesser med enorme dimensjoner i vårt eget lokalmiljø. Det var derfor jeg ville bli geolog!

Hva forårsaker jordskjelv?

Jordas kontinenter ligger ikke stille - de er stadig i sakte bevegelse og spenninger bygger seg opp. Til slutt blir spenningene så kraftig av jordskorpa brister - det er da berggrunnen rister. Jordskorpa sprekker opp og beveger seg raskt langs plan vi kaller forkastninger.

Det skjedde i Oslo-regionen i den geologiske permtiden. Fra Skagerrak til Østerdalen løper store, gamle forkastninger som har kontrollert nedsenkningen i landskapet, en nedsenkning som også Oslofjorden følger.

Østsiden av Oslofjorden danner en bratt skrent som kan følges videre nordover langs Groruddalen, dalsider som nettopp er en slik lang og sammensatt gammel forkastningssone.

Nesoddlandet og de største markerte øyene i fjorden har blitt stående opp som rygger mens bevegelsene langs forkastningene senket berggrunnen rundt dem.

Lavabergarten rombeporfyr er karakteristisk med de lyse feltspatkrystallene som har «rombe»-former. (Foto: Ane K. Engvik)
Lavabergarten rombeporfyr er karakteristisk med de lyse feltspatkrystallene som har «rombe»-former. (Foto: Ane K. Engvik)
Steile fjellvegger står igjen som en del av de gamle forkastningene. (Foto: Ane K. Engvik)
Steile fjellvegger står igjen som en del av de gamle forkastningene. (Foto: Ane K. Engvik)

Spor etter gamle jordskjelv

De voldsomme bevegelsene som forårsaker jordskjelv etterlater seg også spor vi kan oppdage når vi leter i berget. Bergartene ble knust av de kraftige bevegelsene. Vi finner sporene i gneisene langs de store forkastningene – knuste biter av stein, ofte med en svart glassaktige masse rundt seg.

Knust bergart vitner om den gamle jordskjelvaktiviteten. (Foto: Ane K. Engvik)
Knust bergart vitner om den gamle jordskjelvaktiviteten. (Foto: Ane K. Engvik)

Markerte sprekker i fjellet kan også være mindre forkastningssoner – noen ganger finner vi et glatt belegg med striper på disse flatene – igjen spor etter bevegelsene langs forkastningen. Retningen på stripene kan fortelle oss hvilken vei jordskorpa beveget seg.

I dypet størknet smeltebergartene til granitter – Drammensgranitten har en karakteristisk rødfarge. (Foto: Ane K. Engvik)
I dypet størknet smeltebergartene til granitter – Drammensgranitten har en karakteristisk rødfarge. (Foto: Ane K. Engvik)
På vei opp mot overflaten strømmet smeltet stein langs sprekker – bildet viser en slik størknet gang som kutter gamle gneiser på sør-enden av Hurumhalvøya. (Foto: Ane K. Engvik)
På vei opp mot overflaten strømmet smeltet stein langs sprekker – bildet viser en slik størknet gang som kutter gamle gneiser på sør-enden av Hurumhalvøya. (Foto: Ane K. Engvik)

Aktive vulkaner

Østlandet kjennetegnes som et rolig landskap – likevel vitner landskapsformene om de dramatiske tidene. De markerte forkastningssonene forteller om gamle jordskjelv. De kuperte åsene som former markene rundt Oslo, Drammen og sørover mot Larvik består av smeltebergarter som størknet i dypet av jordskorpa.

Og til slutt kan vi speide utover restene etter den enorme vulkanisme som råket området i samme periode. I åsene på vestsiden av Oslofjorden – Kolsås, Skaugum og området mellom Holmestrand og Tønsberg – her finner vi flate platåer av lavabergartene basalt og rombeporfyr, men også ryolitt, trakytt og ignimbritt. Vanskelig navn på vulkanske steiner med en sammensetning som forteller at deler av vulkanismen må ha vært eksplosiv, med sprutende lava, vulkanske bomber og store askeskyer. Ringstrukturer vi finner på de geologiske kartene forteller den samme historien, om vulkaner av en størrelse vi betegner som supervulkaner.

Dramatiske tider i det som i dag er Norges tettest befolkede område - den gang det virkelig skjelvet i Osloriften skjedde.

Landskapsformer reflektere geologien i Vestfjorden av Oslofjorden – smeltebergarten granitt danner de kollete øyene i forgrunn mens Håøya (til venstre) og Drøbak (i bakgrunn) viser bratte skrenter som følger de gamle forkastningene. (Foto: Ane K. Engvik)
Landskapsformer reflektere geologien i Vestfjorden av Oslofjorden – smeltebergarten granitt danner de kollete øyene i forgrunn mens Håøya (til venstre) og Drøbak (i bakgrunn) viser bratte skrenter som følger de gamle forkastningene. (Foto: Ane K. Engvik)

Vil du lese mer?

Dannelsen av og den spesielle geologien i Oslofeltet er beskrevet i boka «Landet blir til» utgitt av Norsk geologisk forening (www.geologi.no).

Norges geologiske undersøkelse har utgitt flere kart over geologien i området (www.ngu.no).

Ta gjerne en tur ut! Da anbefaler jeg guideboka «Geologiske turer i Oslotraktene» av Hurum & Frøyland.