En mosaikk av barndommen

- Vi lever i en kompleks virkelighet med mange motsatte trender. Utfordringen er å komme fram til nyanserte betraktninger av barns hverdagsliv, og unngå bastante kategorier.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette sier Anne Trine Kjørholt, leder for Norsk senter for barneforskning (NOSEB) og for det europeiske forskernettverket COST A19, som omfatter forskere fra til sammen 21 land. Nettverket ble startet i 2001 av An-Magritt Jensen og Jens Qvortrup. NOSEB har ansvaret for organisering og koordinering av nettverkets arbeid, som avsluttes i 2006.

- Hovedformålet med prosjektet er utvikling av kunnskap og forskningssamarbeid gjennom nettverksbygging innen temaet barns velferd, sier Anne Trine Kjørholt.

COST A19 består av tre grupper som ser på henholdsvis barns materielle og sosiale velferd, barns tilgang til rom og bruk av tid, og barns rettigheter.

Flere bøker er under arbeid

Children’s Welfare in Ageing Europe består av rapporter fra 13 land og utgis ved NOSEB. Bind én har kommet, det andre kommer snart.

- Det er ingen felles komparativ forskning som ligger bak, sier Kjørholt.

De nasjonale rapportene er laget over en felles mal, men med sekundærdata fra sine respektive land.

“Vårt mål er å presentere en mosaikk av barndommen i europeiske samfunn snarere enn strikte sammenligninger og presentasjon av fakta”, heter det i forordet til landsstudiene, som kanskje kan gi grunnlag for å lage et komparativt prosjekt i neste omgang.

To bind av en bok om barns velferd er også under arbeid. Det ene handler om barns materielle velferd, mens det andre drøfter velferd med begrepene tid og rom som analytiske fokus.

- COST A 19 er et stimulerende nettverk som løfter viktige temaer på dagsorden, sier Kjørholt.

- Europa er preget av store demografiske endringer. Barnebefolkningen minsker i antall, mens andelen eldre øker. Et generasjonsperspektiv på velferd innebærer blant annet å fokusere på fordelingen av materielle ressurser, og den relative fordelingen av goder.

- Noen steder rammer fattigdom barn mer enn andre aldersgrupper. Samtidig er fattigdom alltid et relativ begrep, der den subjektive dimensjonen er viktig. Hos oss er det en tendens til at barnefattigdom underkommuniseres. En viktig utfordring er å få tak i barns opplevelse av velferd og se det i et barneperspektiv.

Store variasjoner

Blant de temaene som drøftes i arbeidsgruppen om barns tilgang til rom og bruk av tid er at barn nå i langt større grad enn tidligere er eksponert for verden utenfor dem selv, samtidig som bevegelsesfriheten kan være begrenset på grunn av manglende trygghet.

Hva skjer med barna i dette motsetningsfylte rommet? Barna tilbringer mye av sin tid innenfor institusjonelle rammer, og en kan spørre seg om vi beskytter dem mot farer eller om vi tar fra dem frihet og mulighet til å gjøre egne erfaringer.

- Det er lett å si at barn er overstyrt, at de har få frie rom og har liten innflytelse over egen hverdag. Dette møter vi stadig både innenfor politikk og forskning. Men bildet er mer sammensatt. Hvis man har for stort fokus på dette, kan det lett skygge for andre viktige perspektiver, som livskvalitet, behovet for å være til nytte, for tilknytning og inkludering i varierte fellesskap også på tvers av generasjonene.

- Barn har ofte vært betraktet som uferdige voksne. I dag er det også mer oppmerksomhet rundt det kompetente barnet som klarer seg godt til tross for nedskjæringer og offentlig fattigdom. Faren er at det kompetente barnet blir så kompetent at de ikke krever ressurser overhode - eller at voksne abdiserer fra voksenrollen.

- Det er tross alt de voksne som er ansvarlige for barna, og hvis de ikke tar det inn over seg, blir ikke dagens barn omgitt av trygge voksne som kan sikre dem et bedre liv, sier Kjørholt.

Barns deltakelse

- Barn skal ikke bestemme alt på egen hånd, men de skal ha innflytelse og inngå i ansvarlige fellesskap, fortsetter Kjørholt.

- Vi lever i en tid der skillet mellom generasjonene blir mindre tydelig, og skillet mellom det lokale og det globale blir veldig utvisket. Verdiene er under endring. Ideologien om at individene selv bestemmer og former sine liv passer inn i en markedsorientering, som igjen kan relateres til en krise i velferdssamfunnet. En viktig utfordring for forskning er å frembringe kunnskap om barns hverdagsliv og velferd i lys av disse samfunnsendringer.

Les mer…

Om COST A19

Powered by Labrador CMS