Hver femte barnehageleder ansatt på dispensasjon

Hvert år gis det 3 000 dispensasjoner fra kravet om at pedagogiske ledere i barnehager skal være færskolelærere. Det som skulle være en løsning på kortvarige problemer, blir imidlertid langvarige, faste ansettelser.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Barnehageloven stiller krav om utdanning som førskolelærer for styrere og pedagogiske ledere i barnehager (forskrift til lov av 5. mai 1995 nr 19 om barnehager). Dersom man ikke får tak i kvalifisert personell, kan kommunen innvilge midlertidig og fylkesmannen innvilge varig dispensasjon fra dette kravet.

Hvert år gis det omtrent 3 000 dispensasjoner fra dette kravet, noe som utgjør 20 prosent av totalt antall styrere og pedagogiske ledere i norske barnehager.

Hvilket betyr at hver femte er ansatt på dispensasjon. Og det til tross for at det utdannes flere førskolelærere, og utbyggingen av barnehageplasser er kraftig redusert.

Todelt praksis

Agderforskning har nylig kartlagt bruken av og holdninger til slike dispensasjoner. Det viser seg at situasjonen i forhold til bruk av dispensasjoner i barnehager er todelt. I en del områder brukes dispensasjoner for å dekke opp for permisjoner eller deltidsarbeid hos de ansatte. Her blir det å bruke dispensasjon en grei løsning på et kortvarig problem.

Spesielt i Oslo-området og Nord-Norge er situasjonen en annen. Her har man oftere ansatte på dispensasjon i hele faste stillinger, og det er her dispensasjoner blir sett på som et problem.

Flere førskolelærere, men regionale forskjeller

Antall registrerte dispensasjoner er redusert de siste årene. Det viser både opptelling og det faktum at 75 prosent av arbeidsgiverne i undersøkelsen sier seg enige i at tilgangen på førskolelærere er bedret de siste årene. Tilgangen varierer imidlertid geografisk. Det er først og fremst Oslo-området, men også Nord-Norge, som opplever en reell mangel på førskolelærere.

Omtrent halvparten av dispensasjonene er hele stillinger, mens de resterende er ulike deltidsstillinger. Mens Oslo-området og Nord-Norge har problemer med å fylle hele stillinger med førskolelærere, bruker andre steder for det meste dispensasjoner for å få folk til å fylle ulike deltidsstillinger.

Det et er ikke nødvendigvis en mangel på førskolelærere som er problemet, men mer at disse stillingene ikke er så attraktive for førskolelærerne. Det samme gjelder dersom stillingene er midlertidige og i utkantstrøk.

Kvinner med lang erfaring får dispensasjon

Den typiske personen som får dispensasjon er en kvinne mellom 30 og 50 år med lang erfaring som barnehageassistent, men ofte også erfaring fra annet arbeid med barn. Som oftest har hun videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Hver tiende er ansatt på varig dispensasjon, og over halvparten har innehatt flere dispensasjonsstillinger. De fleste dispensasjonene som var innvilget på undersøkelsestidspunktet gjaldt for mindre enn ett år.

Nærmere halvparten av de som får dispensasjon har utdanning som omhandler barn og omsorg, men det er i hovedsak utdanning på videregående nivå som er rettet mot assistentstillinger i barnehager. Under ti prosent av dem har relevant utdanning på høyere nivå, det vil si annen pedagogisk eller sosialfaglig utdanning.

Nærmere halvparten av de ansatte på dispensasjon oppgir at de kan tenke seg å ta førskolelærerutdanning, men for mange er det er spørsmål om tilrettelagt utdanning (deltid og/eller desentralisert). Betydelige deler i de eldre aldersgruppene kan også tenke seg å ta tilrettelagt utdanning.

Hva gjør kommunene

De aller fleste kommuner nøyer man seg med kun én stillingsutlysning før dispensasjon innvilges, men mange setter krav om mer enn ett års erfaring fra arbeid i barnehage. Bare ti prosent av kommunene oppgir at de har avslått dispensasjonssøknader de siste fem årene, og da fordi det ikke var gjort nok for å skaffe kvalifisert personale.

Som regel blir dispensasjoner innvilget for ett år av gangen.

Bare 30 prosent av kommunene har ordninger for å motivere ansatte på dispensasjon til å ta førskolelærerutdanning. Dette skyldes trolig at dispensasjonene ofte er av kortere varighet og det varierer hvem som innehar dem.

Hvorfor brukes dispensasjoner?

Arbeidsgiverne sier seg i stor grad enige i at dispensasjoner er vanskelig å unngå når det gjelder vikariater av kortere varighet, stillinger med lave stillingsbrøker og stillinger i grisgrendte områder. Dette skyldes nok at stillingene ikke er så attraktive for førskolelærere, fordi bare halvparten av arbeidsgiverne mener at det er mangel på førskolelærere i deres område som er årsaken til at det brukes dispensasjon.

Som regel uproblematisk…

De fleste arbeidsgivere mener bruken av dispensasjon er uproblematisk fordi det i de fleste tilfellene handler om dispensasjoner av kortere varighet og fordi stillingene blir dekket av personer med lang erfaring eller relevant faglig bakgrunn.

Over 60 prosent av arbeidsgiverne sier at de kun har gode erfaringer med ansatte på dispensasjon.

…men ikke alltid

Undersøkelsen fra Agderforskning viser at mange mener manglende førskolelærerutdanning hos de ansatte går ut over kvaliteten på tilbudet, og at dette er problematisk på sikt.

Holdninger til bruk av dispensasjon fordeles seg på to nivåer; konkrete barnehager og barnehagetilbudet generelt.

I den enkelte barnehage oppleves bruken av dispensasjon først og fremst som en løsning. Fravær over kortere eller lengre tid må dekkes, og av ulike årsaker foretrekkes personer som allerede er ansatt i barnehagen som assistenter.

Samtidig er arbeidsgiverne oppmerksomme på de langsiktige pedagogiske ulempene ved å ikke bruke personell med førskolelærerutdanning. Dette støttes også av de ansatte i barnehagene, som legger vekt på at utdanning er viktigere enn erfaring for arbeid i barnehage, selv om få oppgir at de savner formell kompetanse i sin jobb som styrer eller avdelingsleder.

Mindre problematisk i private barnehager

Private barnehager er langt mer positivt innstilte til bruk av personer med annen relevant utdanning eller erfaring som styrer eller avdelingsleder i barnehage. Forskerne ved Agderforskning mener dette kan skyldes at de private eierne er mer orientert mot det praktiske, konkrete nivået i hver enkelt barnehage enn de kommunale eierne, som har langt flere barnehager og behandler barnehagespørsmål på et mer overordnet nivå.

Alle grupper er imidlertid enige om man må ha et klart regelverk rundt bruken av dispensasjon, slik at bruken av personell uten godkjent utdanning ikke sklir ut.

Om undersøkelsen

Prosjektet er i all hovedsak basert på data fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført både blant ansatte på dispensasjon og blant deres arbeidsgivere; kommuner og private barnehageeiere. Alle kommunene i landet har fått tilsendt spørreskjema. Det samme gjelder kun et utvalg private barnehageeierne som i september/oktober 2001 oppga å ha ansatte på dispensasjon.

I tillegg til spørreskjemaundersøkelsen, ble det gjennomført 20 telefonintervjuer med arbeidsgivere (ti kommuner og ti private barnehageeiere). Det for å kunne gå i dybden på noen av spørsmålene i spørreskjemaene og for å sjekke om svaralternativene i spørreskjemaene var dekkende.

Prosjektet pågikk i en periode på åtte måneder og ble avsluttet ved utgangen av februar 2002.

Powered by Labrador CMS