Forlater barnehagene

Mer papirarbeid gjør at ledere i barnehagene får mindre tid til barna. Mange forlater jobben og bidrar slik til en stadig større mangel på kvalifiserte førskolelærere.

Publisert

Det har skjedd store forandringer på barnehageområdet de siste årene.

Det er ikke lenger mangel på barnehageplasser – men mangel på kvalifiserte førskolelærere som er den store utfordringen for barnehager og utdanningsmyndigheter.

Tallene viser at antallet dispensasjoner fra utdanningskravet på landsbasis økte fra 5,5 prosent i 2005 til 12,1 prosent i 2009.

Samtidig har det dukket opp nye typer barnehager som for eksempel store basebarnehager, og det er stadig flere småbarn som går i barnehagen.

Påvirker arbeidshverdagen

Alt dette påvirker hverdagen til førskolelærerne. Men hvordan?

Det spørsmålet ville høgskolelektor Magritt Lundestad i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, finne ut mer av.

Arbeidet resulterte i boken Barnehagen som arbeidsplass.

I jakten på svar har Lundestad dybdeintervjuet en rekke erfarne pedagogiske ledere og styrere som alle har vært åtte år eller mer i yrket, for å finne ut mer om hvordan førskolelærerne selv opplever sine arbeidsdager. Både på godt og ondt.

Intervjuene avdekker en rekke utfordringer ved å jobbe som pedagogisk leder i barnehagen, men også hva som gir erfarne ledere og styrere glede og motivasjon i arbeidet.

Et viktig mål med intervjuene har vært å finne ut hva som skal til for å bli værende i yrket, et yrke som, ifølge statistikken, domineres av unge folk.

Glede og stress

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Informantene trekker frem at barnehagen er et arbeidssted hvor det er mye rom for fysiske utfoldelser. I hvilket annet yrke er det for eksempel mulighet for å leke, klatre og gå tur i arbeidstiden?

– Men, på den andre siden er barnehagen også et arbeidssted med mye støy, og flere får støyskader, sier Lundestad.

Barnehagelederne trekker også frem intense arbeidsdager og høyt sykefravær som negative faktorer.

Økt krav om rapportering og skriftliggjøring gjør også at de pedagogiske lederne får mindre tid med barna – som var årsaken til at de nettopp valgte dette yrket.

Fortsetter å jobbe med barn

– Informantene er opptatt av at barn er den største kilden til mening, glød og refleksjon i yrket. Ingen forlater yrket på grunn av barna. Det er andre ting som gjør at de søker seg bort til andre yrker, sier Lundestad.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Mange førskolelærere har forlatt barnehagen, og ifølge Utdanningsforbundet jobber nå 10 000 førskolelærere andre steder enn i barnehage og skole.

Det viser seg imidlertid at mange som slutter i barnehagen, fortsetter å jobbe med barn i andre yrker, som for eksempel i grunnskolen eller gjennom helse- og sosialarbeid.

– Flere savner det nære samværet med barna. Det kommer frem i flere intervjuer, sier Lundestad.

En av dem sier det slik: ”Det som ga meg glede i yrket, var de små samtalene med barna, gleden og spontaniteten barna har. De er så åpne og fordomsfrie. Det synes jeg var utrolig givende.”

Assistenter må ha kompetanse

Flere av de erfarne pedagogiske lederne fremhever at barnehagene trenger ansatte med variert bakgrunn, men de ønsker flere ansatte med formell kompetanse, slik at fagmiljøet i barnehagen blir styrket.

Magritt Lundestad. (Foto: Benjamin A. Ward/HiOA)
Magritt Lundestad. (Foto: Benjamin A. Ward/HiOA)

I dag har bare rundt en tredjedel av dem som jobber i norske barnehager, førskolelærerutdanning.

– Det er på tide å kreve at alle må ha barnefaglig kompetanse i bunn, sier Lundestad.

Allerede i 2006 ble barnehagene en del av utdanningssystemet i Norge, og da er det forunderlig at ikke alle ansatte må ha barnefaglig kompetanse for å kunne jobbe i barnehage, mener Lundestad.

Hun understreker at du selvsagt ikke trenger formell kompetanse for å være en god voksenperson, men det gjør trolig at du blir enda bedre.

Berikende og utfordrende

De som har førskolelærerutdanning, jobber med en mangfoldig assistentgruppe.

En gruppe som kan bestå både av yngre assistenter som jobber i barnehage for å spare penger til å reise, barne- og ungdomsarbeidere som har utdannet seg til å jobbe med barn, erfarne assistenter uten formell kompetanse eller assistenter med ulik etnisk bakgrunn.

– Det å være pedagogisk leder for en slik personalgruppe blir sett på som berikende, men det byr også på en rekke utfordringer, sier Lundestad.

Styrke kvaliteten

Forstår assistentene barnehagens samfunnsoppgave, har de lyst til å jobbe med barn eller er de der bare for å tjene penger?

Og hvordan motivere en slik sammensatt medarbeidergruppe til å løfte det faglige nivået? Dette er spørsmål som informantene er opptatt av.

Lederne trekker også frem at det er slitsomt å stadig måtte lære opp nye assistenter uten barnehageerfaring.

Hvis det kommer krav om formell kompetanse, vil det ikke bare styrke kvaliteten på arbeidet med barna, men det vil også bety mindre tidsbruk og slitasje for de pedagogiske lederne, fremhever Lundestad.

Stort ansvar i ung alder

Barnehagene er også preget av unge ledere. De fleste førskolelærere går rett fra utdanning og ut i en pedagogisk lederstilling og er gjerne ikke eldre enn 22 år.
Å være leder er for mange en utfordring i ung alder.

– De får et delegert personalansvar og må for eksempel forebygge og løse konflikter i personalgruppen, sier Lundestad.

Styrerne og lederne i undersøkelsen sier at selv om de trives godt med mange kollegaer, har de fleste også opplevd konflikter i samarbeidet.

Å jobbe i barnehage betyr at du jobber tett sammen med andre mennesker, du må bruke deg selv som person og du kommer nært innpå kollegaer. Slikt blir det gjerne konflikter av.

– Det kan være krevende, sier Lundestad som mener det har vært altfor lite oppmerksomhet rundt ledelse i førskolelærerutdanningen.

Har blitt vanskeligere

Det har blitt mer utfordrende å være pedagogisk leder i dag enn tidligere, mener lederne i undersøkelsen. Det er høye faglige krav, og du må henge med på stadige omstillinger.

– Samtidig opplever de at statusen til yrket har økt med nye krav til yrkesrollen. Foreldre og omverden ser i større grad at det er behov for utdanning for å kunne drive godt pedagogisk arbeid, og færre opplever i dag å bli kalt ”barnehagetante”.