Barna bærer byrden i baseskolene

Baseskoler går dårlig sammen med kriterier for god læring. For å ta unna for elevøkningen bygger de store byene likevel slike skoler. Et paradoks, mener HiOA-stipendiat Erlend Vinje.

Publisert
Den tradisjonelle klasseundervisningen blir satt ut av spill i baseskolene.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Den tradisjonelle klasseundervisningen blir satt ut av spill i baseskolene.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Mange nye skolebygg i Oslo og Bergen er baseskoler - eller åpne skoler som de også kalles.

Det ligger økonomiske grunner bak, som innsparinger på bygging og drift, samtidig som man vil ta unna for økningen i elevtallet, mener stipendiat Erlend Vinje.

- Dette skjer under dekke av argumenter om økt fleksibilitet og bedre muligheter for tilpasset undervisning.  Realiteten er ofte mer støy, mindre konsentrasjon og en bruk av nivådifferensiering helt på grensen av hva som er tillatt etter gjeldende forskrifter, sier Vinje.

Han har snart fullført et doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus der han tar opp utbredelsen av åpne baseskoler og ser på disse i lys av rådende oppfatninger om læring.

Storbyenes utfordringer

Særlig i Oslo er baseskoler utbredt. Stor befolkningsvekst og press på elevkapasiteten, gjør at skolemyndigheter og lokale politikere søker etter løsninger som kan maksimere nytten innenfor et stramt, gjerne også lavere budsjett.

- Det overordnede fokuset er på areal og utforming av dette: mest mulig undervisningslokale innenfor gitt antall kvadratmetere, minst mulig i form av korridorer, sier Vinje.

- Arkitekturen blir brekkstang for en ny pedagogikk, som ikke er forskningsmessig forankret. Det er også i strid med hva lærere og foreldre mener gir best læringsmiljø for barn og unge.

Baseskoler var en mye brukt løsning for nye skolebygg i Norge fra slutten av 60-tallet og 10-15 år framover.

Flere kommuner har etter stridigheter med lærerorganisasjoner og foreldreutvalg valgt å gå tilbake til klasserombaserte skolebygg.

Oslo og delvis Bergen har valgt motsatt vei. En opptelling Aftenposten gjorde i 2011, viste at av 19 nye skolebygg i Oslo, var 14 baseskoler.

I tillegg er flere skoler, både på grunnskole- og videregående nivå, under ombygging til baseskoler.

Forskning støtter klasserom

Forskning på hva som er god læring, støtter ganske entydig opp om klasserommodellen, og en lærerstyrt organisering av undervisning og elevers arbeid.

Vinje har foretatt en spørreundersøkelse blant lærere.

Blant 1700 lærere som svarte på undersøkelsen, var 81 prosent for den tradisjonelle klasseromløsningen. 

Lærerne fra de tradisjonelle skolene var langt mer fornøyd enn kollegaene fra baseskolene.

Vinje har også sett på mediedebatten rundt skolebygg. Hans analyse omfatter både redaksjonell omtale og debattinnlegg. Den viser at støy og uro ofte blir brukt som argument av motstanderne av baseskoler.

Motstanderne bruker oftere forskning som referanse, enn tilhengerne av baseskoler, ifølge Vinje.

Innflytelse fra svensk skoleprosjekt

Stipendiat Erlend Vinje er med basis i egen og andres forskning kritisk til utbyggingen av skoler med åpne løsninger. (Foto: Espen Winther)
Stipendiat Erlend Vinje er med basis i egen og andres forskning kritisk til utbyggingen av skoler med åpne løsninger. (Foto: Espen Winther)

Vinje mener at den nye bølgen av baseskoler kan tilbakeføres til norsk begeistring for det svenske prosjektet «Skola 2000».

Dette prosjektet satte seg fore å bygge en ny type skolebygg, kombinert med en ny og mer prosjektbasert organisering av skolehverdagen. Talsmenn for prosjektet lovet lave byggekostnader og opptil 20 prosent innsparing på drift i forhold til ordinære og klasserombaserte skolebygg.

Mange sentrale norske skoleledere og skoleeiere skal ha besøkt svenske skoler i «Skola 2000», og har latt seg fascinere av mulighetene for å slippe billigere unna.

- Mange skoleeiere håper nok at anslagene om 20 prosent innsparing på bygg og drift er reelle. Men i Norge kom baseløsningene uten krav til en tilhørende pedagogikk, forteller Vinje.

Norske lærere fikk beholde sin metodefrihet og man beholdt den tradisjonelle klasseinndelingen.

- Slik inndeling harmonerer imidlertid dårlig med en arealløsning med et stort åpent landskap og omkringliggende smårom.

- Mange lærere forsøker da å kompensere for det de mener er hemmende fysiske rammer og opptil 26-27 elever kan bli stuvet sammen i arealer dimensjonert for 15. I mange tilfeller blir de store fellesrommene svært lite brukt, sier Vinje.

I Sverige skulle de satse på «Skola 2000»-prosjektet over hele landet, men planen ble forkastet, etter negative erfaringer i form av mer støy og uro, og et læringsmiljø som særlig gikk ut over de svakeste elevene.

Problematiske utslag

Vinje har også intervjuet lærere fra de ulike skoletypene. Intervjuene avdekker ulik tilnærming til prinsippet om tilpasset opplæring.

I den klasserombaserte skolen han undersøkte, ble det i hovedsak gitt tilpasset opplæring innenfor klassen, mens det i den aktuelle baseskolen ble lagt stor vekt på nivådeling og ulike mestringsgrupper.

En av lærerne ved baseskolen karakteriserte nivådifferensiering som «selve clouet med baseskolen».

Vinje ser dette som problematisk, idet gjeldende forskrifter sier at nivådeling bare skal skje i begrenset omfang.  En klagesak fra en foreldregruppe ved en baseskole, på noe de har oppfattet som mer permanent nivådifferensiering, har imidlertid nylig blitt avvist i Utdanningsdirektoratet.

Vinje mener vi ser fremveksten av en skoletype der mye av den tradisjonelle, klassebaserte undervisningsmodellen blir satt ut av spill, under dekke av økt fleksibilitet.

- Funn i andres og min forskning tilsier at dette harmonerer dårlig med ønsker om økt kvalitet og generelt bedre skoleresultater, sier Erlend Vinje.