Rundt syv prosent av alle skoleelever plages av hodepine, angst, depresjoner eller muskelsmerter.

Det kommer frem i rapporten «Mot i brøstet …stål i ben og armer?» som Den norske lægeforeningen nylig utarbeidet om unges helse. Også tidligere undersøkelser har vist at forekomsten av slike psykosomatiske symptomer er stor blant skoleelever, og en del er også blitt gjort for å undersøke hva som kan bedre enkeltelevers helse og øke trivselen i skolen.

Et slikt prosjekt er «Helsefremmende skoler», hvor nærmere 40 land deltar. Verdens Helseorganisasjon (WHO), EU og Europarådet står bak, og her hjemme er det Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (HEMIL) ved Universitetet i Bergen (UiB) som har ledet arbeidet.

I tillegg til å bidra med konkrete tiltak for utvalgte skoler, har prosjektet fungert som utgangspunkt for flere studier på området. Førsteamanuensis i sykepleievitenskap Gerd Karin Natvig ved Universitetet i Bergen, disputerte nylig med en avhandling om psykososiale forhold ved skolemiljøet, basert på en spørreundersøkelse blant over tusen elever mellom 13 og 15 år.

Meningsløst skolearbeid

- Avhandlingen viser at de elevene som opplever skolearbeidet som meningsløst og lite utfordrende, har større risiko for å bli mobbere. Dessuten viser den at øket grad av elevaktivitet i timene reduserer denne opplevelsen, som vi kaller skolestress. Dermed kan vi gå ut fra at prosjektarbeid og klassediskusjoner virker forebyggende når det gjelder mobbing, og er viktig faktorer når en skal bedre skolemiljøet og den enkelte elevs helse, sier Natvig.

Hun håper denne studien kan bidra til at man i økende grad ser på alternativer til den tradisjonelle kateterundervisningen og kutter ned på individuelt elevarbeid.