Før undersøkelsen, må vi innrømme at vi var litt skeptiske. AV1 hadde fått overveldende pressedekning og vi oppfattet den som en artig, men litt naiv gimmick, skriver Lars Johannessen og Marit Haldar.
(Foto: No isolation / Estera Kluczenko)
Roboter for isolerte barn:
Bare en artig gimmick eller et viktig verktøy?
KRONIKK: Mange barn må være hjemme fra skolen på grunn av sykdom og smittefare. Med god tilrettelegging kan roboten «AV1» hjelpe barna med å opprettholde sosial kontakt og læring.
Etter at skolene stengte 12. mars, har så godt som alle barn i Norge fått kjenne konsekvensene av sosial isolasjon. Vi hører om barn som savner vennene sine og er redde for å bli glemt.
For noen har dette vært hverdagen i måneder og år. Barn og unge med kreft, smerteplager eller kroniske utmattelseslidelser må regelmessig holdes hjemme fra skolen.
Kommunikasjonsroboten AV1 er en type teknologi som kan gjøre kontakten mellom hjem og skole enklere. Vi har brukt de to siste årene på å studere barn og unges erfaringer med denne roboten. Funnene viser at den kan være et nyttig verktøy, så fremt forholdene ligger – og legges – til rette for den.
Ny teknologi og forskning
AV1 er laget for at sosialt isolerte barn skal få delta sosialt og i undervisning. Gjennom overføring av lyd og bilde er roboten ment å være «barnets øyne, ører og stemme i klasserommet».
I en intervjustudie undersøkte vi erfaringene til 37 barn og unge som har brukt roboten i alt fra barnehage til videregående skole. Studien er skrevet på oppdrag fra Gjensidigestiftelsen, som låner ut roboter gratis til privatpersoner og organisasjoner som søker.
Positive erfaringer
Før vi startet datainnsamlingen, må vi innrømme at vi var litt skeptiske. AV1 hadde fått overveldende pressedekning og vi oppfattet den som en artig, men litt naiv gimmick. Vi ble derfor overrasket over at nesten halvparten av utvalget var storfornøyde med roboten.
Barna satte særlig pris på at AV1 lar dem ha kontakt med venner. De syns det er ensomt å være hjemme, særlig på dagtid, når vennene er opptatt med skole. For noen er ensomheten voldsom. En mor mente at roboten hjalp sønnen (16) til å føle at han «ikke var helt alene i verden».
Flere satte også pris på roboten som et læringsverktøy. Selv om den ikke er like egnet for alle timer, passer den ofte godt til tavleundervisning. Dette ble særlig framhevet av de eldre brukerne, som ofte er sterkt motivert til å følge normal studieprogresjon.
Mange framhevet også at AV1-bruk krever langt mindre energi enn fysisk oppmøte. Når de kan delta hjemmefra, under kontrollerte forhold, kan de få sosial kontakt og læring også på dager de ikke er i form til å dra fysisk på skolen.
Fire utfordringer
Men ikke alle hadde lyktes like godt med AV1. Mange hadde slitt med å etablere en stabil internettilkobling til roboten. De opplevde at lyd og bilde hakket eller frøs og fikk et begrenset utbytte av robotbruken.
Noen barn og unge viste seg å være for syke til å bruke roboten. Dette gjaldt særlig for de med utmattelsesproblemer, som kan være svært sensitive overfor sanseinntrykk.
I flere tilfeller har skolene hatt motforestillinger mot robotbruken. Rektorer var ofte utrygge på hvordan roboten forholder seg til personvernlovgivningen, særlig i etterkant av EUs nye personverndirektiv, GDPR. Mange lærere uttrykte også skepsis til å ha en videoteknologi i klasserommet.
Mange robotbrukere har også savnet gode støttespillere. De som får låne AV1 av Gjensidigestiftelsen, må selv snakke med skolen om bruk av roboten. Dette gjøres gjerne av allerede belastede foresatte. Mange følte avmakt i møte med skolens byråkrati. Noen ga opp og sendte roboten tilbake uten å ha fått brukt den overhodet.
Behov for systemendringer
AV1 har med andre ord et stort, men tidvis uforløst potensial. For at potensialet skal oppfylles i større grad, anbefaler vi at myndighetene avklarer personvernspørsmål ved robotbruk i skolen. Kunnskapsdepartementet har tidligere uttalt seg om AV1 og personvern, men på en tvetydig måte. Departementet bør derfor, i samråd med Datatilsynet, foreta en ny juridisk avklaring av roboten.
Skoler og kommuner bør også ta større ansvar for å skaffe og låne ut AV1. Da vil de i større grad kunne avlaste de foresatte, samle erfaringer og etablere stabile rammebetingelser for robotbrukerne. Slik tar man også viktige skritt i retning av å inkludere dem som faller utenfor.
Tiltak her og nå
I påvente av større endringer kan mange problemer unngås med gode forberedelser. Avklar så mye som mulig på forhånd: Er skolen motivert til å bruke roboten? Er internettet godt nok – både på skolen og i hjemmet? Har lærerne fått opplæring? Jo flere slike spørsmål som avklares tidlig, dess større er sannsynligheten for å lykkes med roboten. Da reduseres også kostnadene for dem som ikke får vært på skolen med venner.
