Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Foreldre som rammes av fremmedgjøring fra barna gjennom samværssabotasje og fiendtliggjørende påvirkning fra den av foreldrene som har hovedomsorgen for barnet, får betydelig helseskade.

Slike helsekonsekvenser har vært erkjent i flere tiår, men denne kunnskapen undertrykkes ved at det er blitt skapt en sexistisk myte om at dette kun er et kjønnet problem, der menn har seg selv å takke - eller det benektes i det hele tatt å eksistere.

les også

Samværssabotasje – en tvilsom men virksom myte

Det har heller ikke vært viet forskningsinteresse i nordiske land om dette på tross av at det er utbredt og har store samfunnsmedisinske konsekvenser. Vi har nylig publisert en empirisk studie som dokumenterer at fenomenet ikke er kjønnsspesifikt - og at det er forbundet med store helsekonsekvenser.

Studien bygger på et nettbasert innsamlet materiale hvor deltakerne er selv-rekrutterte med søkealgoritmer på sosiale medier. Tall på forekomst kan derfor ikke overføres til den generelle befolkning. På den annen side hadde et ikke ubetydelig antall deltagere stabile og lite problematiske samliv.

Det var 1212 respondenter som svarte. Sivil status fordelte seg med 30 prosent gifte eller samboende, 36 prosent skilte og 31 prosent enslige. Hele 44 prosent av deltakerne opplevde samværs-sabotasje.

Halvparten av den utsatte gruppen (22 prosent) opplevde kontinuerlig sabotasje. Det var flest menn som hadde slike erfaringer, men også et ikke ubetydelig antall kvinner (46 av 269) rapporterte om kontinuerlig sabotasje.

Deltagerne hadde relativt god utdannelse, og kvinnene hadde betydelig bedre utdanning enn menn og tjente like godt. Menn var i større grad aleneboende og hadde mer depressive plager og lavere grad av velbefinnende enn kvinner.

Menn og kvinner rapporterte sjelden, men like ofte om fysisk vold. Menn opplevde betydelig og langt oftere foreldrefremmedgjøring, psykisk vold, ubegrunnede anklager og samværssabotasje enn kvinner.

Vi undersøkte om andre typer relasjonell voldsbruk hadde sammenheng med foreldrefremmedgjøring. Det var en sterk sammenheng mellom graden av samværssabotasje og ubegrunnede anklager på den ene siden og foreldrefremmedgjøring på den andre.

Tilstedeværelse av enhver form for psykisk vold var assosiert med økt foreldrefremmedgjøring. Fysisk vold med større hyppighet og grovhet var også statistisk signifikant assosiert med foreldrefremmedgjøring.

For å sikre oss mot at det ikke var forvekslende tredjevariabler som forklarte sammenhengene mellom foreldrefremmedgjøring og depressive helseplager, justerte vi for kjønn, alder, utdanningsnivå og inntekt.

Sammenhengen var svært sterk selv med justering for mulige forvekslingsvariabler. Det var også sammenhengen med nedsatt emosjonelt velbefinnende.

Studien viser at voldsbruk i nære relasjoner er rettet mot begge kjønn. Den viser også at samværssabotasje og foreldrefremmedgjøring inngår sammen med annen type vold i nære relasjoner. Helsekonsekvensene er store for rammede foreldre.

Studien bekrefter at fremmedgjøring av foreldre er en gyldig erfaring som er vitenskapelig dokumentert. En økende forskningslitteratur underbygger også at fenomenet er godt vitenskapelig fundert og dokumentert.

Det er ofte akademikere og ikke-akademikere med et sterkt engasjement mot familievold mot kvinner som stiller seg skeptiske til å anerkjenne foreldrefremmedgjøring som en realitet.

De stiller seg også ofte i opposisjon til å reformere barneloven, slik at delt fast bosted blir utgangspunkt og norm ved skilsmisse. De fremholder at en slik reform vil utgjøre en trussel mot kvinner og barn utsatt for familievold.

• Les også: Ofres voldsutsatte mødre på likestillingens alter?
  

Både kvinner, barn og fedre må beskyttes mot familievold. Det internasjonale råd for delt bosted (ICSP) har tydelig markert at delt bosted ikke skal være norm i tilfeller der det er dokumentert familievold eller omsorgssvikt fra en eller begge foreldre. Dette er unntakstilfeller. Men hva sier forskningen om delt fast bosted og vold i nære relasjoner i den generelle befolkning?

Kentucky reformerte sin familielov i 2017 (gyldig fra 2018) der delt fast bosted ble rettsnorm. I en sammenliknende studie med Ohio, som ikke har reformert sin lovgivning, fant man at antall barn undersøkt for vold og omsorgssvikt gikk tilbake med 31 prosent i Kentucky og 2 prosent i Ohio. Kurven i Kentucky fikk en tydelig knekk i 2018.

Vel 50 prosent av førstegangs partnervold forekommer blant nylig separerte i land og regioner som praktiserer ut fra en «the winner takes it all» lovgivning, slik den norske barnelovs paragraf 36 avsnitt 2 legger til rette for. Loven hindrer retten å velge delt bosted der det er konflikt mellom foreldre.

Kentucky opplevde en halvering av vold mellom partnere mellom 2017 og 2022. I Spania har man sammenliknet regioner som har endret sin lovgivning til mer likeverdig ansvar mellom foreldre med regioner med tradisjonelt valg av hoved omsorg til den ene forelderen.

Sammenliknet med regioner med tradisjonell og ulikeverdig lovgivning har regioner som har innført delt bosted opplevd en betydelig nedgang i familievold. Partnerdrap har gått ned med 50 prosent i slike regioner.

Derfor er det ingen grunn for dem som bekymrer seg for vold mot kvinner å advare mot delt fast bosted og lukke øynene for foreldrefremmedgjøring.

Vi trenger tiltak rettet mot alle typer familievold og en lovgivning som setter barns interesser i høysete, ved å la foreldre samarbeide som likeverdige til glede for barna. Slik lovgivning innebærer beskyttelse mot vold både for foreldre og barn.

les også

Utkast til nye kostråd burde advart om sammen­hengen mellom uhelse og ultra­prosessert mat