Sedimentprøver fra havbunnen på vei opp på dekk. (Foto: Marianne Kjøller, Universitetet i Oslo)
Sedimentprøver fra havbunnen på vei opp på dekk. (Foto: Marianne Kjøller, Universitetet i Oslo)

På land igjen etter Nansen paleo-tokt – en fot i bakken og veien videre

Published

Vi er nå alle kommet vel hjem fra Nansentoktet etter en måneds tid til sjøs. Turen har gitt oss mange inntrykk og opplevelser, og vi har samlet inn data helt opp til Polhavet, nærmere bestemt i Nansenbassenget.

Norges nye forskningsskip, «FF Kronprins Haakon», levde opp til forventingene som et utmerket fartøy for maringeologiske undersøkelser. Prøvetaking og datainnsamling lot seg gjøre både i dårlig vær og i isdekte områder, og vårt nordligste punkt var helt oppe ved 83.3° N.

I løpet av toktet satte vi ut fire målestasjoner på havbunnen øst og sørøst av Svalbard. Disse skal de neste fem årene måle ulike egenskaper til vannmassene, deriblant retning og styrke på havstrømmer. Våre kjerneprøvestasjoner ble identifisert ved hjelp av lydbølgekilder (multistråle ekkolodd og penetrasjonsekkolodd), som gir oss muligheten til å avbilde både havbunnens topografi samt hjelper oss å finne områder med løsmasser som vi kan hente opp med våre prøvetakere. Det første vi gjorde på prøvestasjonene vår å samle inn vann- og planktonprøver, noe vi gjorde blant annet for å undersøke havforsuring.

Deretter samlet vi inn kjerneprøver for å undersøke moderne miljøforhold og økosystemer på havbunnen, det vil si hvilke forhold som råder i dag og i den nære fortid (opptil noen 1000 år gamle avleiringer). Lengre kjerneprøver på opptil 6 meter samlet ble samlet inn i områder der vi ønsker å få en bedre forståelse for utviklingen over et lengre geologisk perspektiv. Studier av disse avleiringene vil forhåpentligvis kunne fortelle oss om miljøet i området gjennom de siste 12.000 år.

For å innhente data om hvordan temperaturer i vannmassene har variert over tid bruker vi geokjemiske målinger av både marin leire, fossilt plankton og fossile dyr som vi finner i havbunnsavleiringene. Dette gir oss muligheten til å bedre forstå hvordan miljøet var bakover i tid, mye lengre tilbake enn det vi kan dekke med instrumentelle målinger.

Vi kan da utarbeide referanseverdier for variasjoner av havtemperatur og sjøisdekke i Barentshavet og Polhavet. Dette vil vi gjøre ved å samarbeide på tvers av våre forskningsinstitusjoner og utnytte hverandre sine kompetansefelt. Vi kommer derfor de neste årene til å gjøre en rekke analyser på data samlet inn på dette Arven etter Nansen-toktet.

På vei tilbake fra tokt gikk turen innom Kongsfjorden og Ny-Ålesund. Her ses toktdeltakerne på helikopterdekket med Trekroner i bakgrunnen. (Foto: Pål Tore Mørkved, Universitetet i Bergen)
På vei tilbake fra tokt gikk turen innom Kongsfjorden og Ny-Ålesund. Her ses toktdeltakerne på helikopterdekket med Trekroner i bakgrunnen. (Foto: Pål Tore Mørkved, Universitetet i Bergen)