Asgeir Larsen er ikke forsker. Likevel bidrar han til vitenskapen ved å melde inn observasjoner han gjør av sjeldne fugler på ulike steder i Norge. Her er han i selskap med en havhest. (Foto: Per Arne Skjeggestad. Lisens: Copyright)
Asgeir Larsen er ikke forsker. Likevel bidrar han til vitenskapen ved å melde inn observasjoner han gjør av sjeldne fugler på ulike steder i Norge. Her er han i selskap med en havhest. (Foto: Per Arne Skjeggestad. Lisens: Copyright)

Slik bidrar fugleinteresserte Asgeir Larsen til vitenskapen

20 millioner observasjoner av arter er meldt inn til Artsdatabanken siden 2008. Asgeir Larsen er en av dem som gir forskere ny kunnskap om arter i Norge.

Published

Det kalles grasrotforskning. Det skjer når vanlige mennesker på frivillig basis bidrar til vitenskapen, for eksempel ved å samle inn informasjon og data som kan brukes i forskning.

– Fordelen med grasrotforskning er at det er langt flere vanlige mennesker med et ønske om å bidra, enn det er forskere, sier Toril Moen, prosjektleder hos Artsdatabanken.

Vanlige mennesker har altså potensial til å samle inn svært mye data, for eksempel om hvor artene lever og hvor mange de er.

Grasrota endrer bildet

Nettsiden Artsobservasjoner ble lansert i 2008, i en tid da begrepet citizen science knapt var introdusert i Norge. Formålet var å få hjelp fra vanlige naturinteresserte nordmenn til å skaffe til veie mer kunnskap om naturmangfoldet.

I januar 2019 tikket artsfunn nummer 20 millioner inn i databasen.

– Vi har langt mer kunnskap om artsmangfoldet i dag enn tidligere, og jo mer kunnskap vi får jo mer nøyaktig blir bildet vårt av den reelle situasjonen ute i naturen. Dette skyldes i stor grad den innsatsen naturinteresserte mennesker har lagt ned gjennom å rapportere i Artsobservasjoner de siste ti årene, sier Moen.

En av dem som rapporterer er Asgeir Larsen fra Fredrikstad. Den 10. januar leverte han inn observasjon nummer 20 millioner.

– For meg er Artsobservasjoner et nyttig verktøy der jeg har full kontroll på hva jeg har observert, hvor og når, og der jeg også kan følge med på hva andre har observert.

Grasrotforskning:

Grasrotforskning er forskning utført med aktiv deltakelse fra allmennheten, det vil si andre enn profesjonelle forskere.

Grasrotforskning kan være et verktøy for å samle inn materiale eller observasjoner til forskning, og kan samtidig gi samfunnet økt kunnskap og innsikt i hvordan forskning foregår.

Grasrotforskning er et fleksibelt konsept.

Melder inn sjeldenhetene

Larsen rapporterer ikke alle fuglearter han ser når han er ute, men dem han finner mest interessant.

– Dette kan eksempelvis være funn jeg vurderer å være av interesse for sjeldenhetskomiteen i Norsk ornitologisk forening, eller også nyttige for forskning, sier han.

Unntaket er noen steder han har fulgt over lang tid. På disse lokalitetene registrerer han alle arter, slik at det blir mulig å se eventuelle endringer over tid.

Andelen data som er samlet inn av menigmann, vokser stadig. I dag utgjør dette 70 prosent av all informasjon i databasen Artskart, som samler alle Norges stedfestede artsdata, mens 30 prosent er samlet inn av forskere og andre fagfolk.

– Grasrotforskerenes bidrag blir med andre ord viktigere år for år, kommenterer Toril Moen.

Grasrotforskere på tokt for å finne insekter en varm sommerdag. (Foto: Ragnhild Grotli Ulseth, Lisens: CC BY 4.0)
Grasrotforskere på tokt for å finne insekter en varm sommerdag. (Foto: Ragnhild Grotli Ulseth, Lisens: CC BY 4.0)

Hvorfor så populært?

Artsobservasjoner har i dag over 10 000 aktive brukere, som daglig rapporterer inn et stort antall funn og observasjoner av arter.

På forsommeren 2018 ble en versjon av Artsobservasjoner for smarttelefon og nettbrett lansert, slik at det nå er mulig å rapportere direkte fra funnstedet.

Fugler er den artsgruppen som rapporteres mest, men du finner også et stort antall rapporter på karplanter, insekter og sopper.

En brukerundersøkelse viser at folk kan ha ulike grunner til å rapportere til databasen. Mange bruker Artsobservasjoner som sin personlige feltdagbok, men flere uttrykker også et ønske om å bidra med kunnskap til det store bildet.

Om Artsobservasjoner.no

  • Artsobservasjoner.no er en rapporteringsløsning for arter. Den blir utviklet og drevet av Artsdatabanken på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
  • Løsningen inneholder over 20 millioner artsfunn, fordelt på alle artsgrupper.
  • Data fra løsningen brukes daglig i forvaltning og forskning, formidlet gjennom tjenesten Artskart.
  • De fleste rapportører er frivillige som bidrar til å øke kunnskapen om artsmangfoldet i Norge.
  • Sabima, paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge, og Norsk Ornitologisk Forening er sentrale samarbeidspartnere i arbeidet med å drifte og videreutvikle Artsobservasjoner.
  • Nettadresse: artsobservasjoner.no

Grasrotdata – relevant for forskning?

Så hva skal all denne kunnskapen brukes til?

Allerede i dag blir den daglig brukt til å forvalte naturen, av ulike myndigheter, fylkesmenn og kommuner.

Men også innen forskning er ting i ferd med å skje. Stadig flere økologer, i Norge og utlandet, begynner å se potensialet som ligger i data fra grasrotforskere. Det er imidlertid ikke uten utfordringer å ta i bruk slike datasett, da de kan være massive og også samlet inn mer usystematisk enn forskere er vant til.

Ved NTNU er det nå startet et forskningsprosjekt for å gjøre noe med dette.

– Vi har som mål å utvikle metoder som lar økologer bruke data samlet av grasrotforskere i større grad enn nå. Slike metoder vil kunne håndtere geografisk skjevfordeling i datainnhentingen, finne potensielle feil i artsbestemmelser, og være tilpasset en ikke-systematisk innsamlingsmetode, sier Wouter Koch, doktorgradsstudent på temaet og ansatt hos Artsdatabanken.

I gang med forbedringer

Koch legger til at det også vil bli utviklet digitale verktøy som skal hjelpe forskerne til å finne ut hvor de ikke har kunnskap, og som gjør at grasrotforskerne kan følge med på forskningen.

NTNU-prosjektet samler ekspertise innen flere kjerneområder som økologi, statistisk modellering og bruk av grasrotdata, og involverer forskere fra Norsk institutt for naturforskning, Artsdatabanken samt to internasjonale samarbeidspartnere.

– Arbeidet bygger primært på data i Artsobservasjoner, men vil også være relevant for andre citizen sciencedatabaser i verden. Vårt håp er å kunne bidra til at de store datasettene grasrotforskere samler inn tas i bruk i større grad enn i dag, slik at forskning på artenes forekomst og utbredelse tas til et nytt nivå, avslutter Koch.