Mer enn 6000 ulike arter er registrert i Trondheim kommune. Disse trærne langs veien mot Gløshaugen campus er noen av dem.

Hvilke arter skal vi bo sammen med i byen?

KRONIKK: Overalt i verden flytter folk fra landsbygda, og byene vokser. Men hva skjer da med andre arter i byen? Hvem blir våre nye naboer, hvem må flytte, og hva betyr det for oss mennesker?

«Urban økologi» er et ganske nytt fagfelt der vi prøver å svare på disse spørsmålene. Faget strever fortsatt med å finne seg selv, men en trend er tydelig.

Forskningen dreide seg tidligere om økologi i byen - om samspillet mellom arter på små isolerte grønne flekker av natur. Nå handler det mer om byøkologi. Vi har løftet blikket og studerer byen mer som et storskala økosystem, der vi forstår og ser på forvaltningen av hele landskapet.

Byen skiller seg fra andre økosystemer. Byen er ikke bare påvirket av mennesker, men totalt definert av oss.

Byen har ekstreme variasjoner

Menneskers aktivitet – vår endring i bruk av arealene – har skapt en mosaikk av store og små grønne flekker i et ellers ulevelig miljø av betong, asfalt og stein.

Leveforholdene i byen er ofte preget av ekstreme variasjoner i temperatur og fuktighet, forurensning og forstyrrelser. Om andre arter skal bo sammen med oss her, må de tilpasse seg disse forholdene.

På globalt nivå vet vi at både bygging av hus og veier samt fortetting reduserer artsmangfoldet i byen. Selv om antall arter faktisk har økt med økt urbanisering i enkelte byer, skyldes dette oftest at byer blir inngangsporten for fremmede arter.

Især rømte hageplanter veier tungt her, som for eksempel hagelupin og rynkerose. De lokale artene forsvinner. Dette gjør også at byer overalt i verden blir mer lik hverandre.

Hagelupin og rynkerose er begge fremmedarter som har rømt fra hager eller blitt plantet ut. Nå utgjør de en risiko for lokale arter og økosystemer

Hvorfor natur i byen?

Hvorfor skal vi bry oss? Kanskje det er best å la byen være for mennesker, mens resten av artene kan holde til utenfor? Dette er en vanlig oppfatning, også blant forskere.

Men vi har ofte plassert byene i historisk sett artsrike områder. Om vi ikke lar andre arter få beholde sine leveområder mellom veier, hus og asfalt, begrenser vi utbredelsen for de lokale artene.

Samtidig er grønne områder i og nær byen viktig for mennesker. Dette handler om at natur regulerer luftkvalitet, temperatur og fuktighet og bidrar med goder fra hager og parker. Naturen er viktig for våre sosiale og kulturelle verdier. Ikke minst vår fysiske og mentale helse trenger natur.

Så hvordan ser det ut for naturmangfoldet i norske byer?

6000 ulike arter i Trondheim

Hvordan har endringer i miljøet, som urbanisering og utbygging, påvirket artsmangfoldet? Hvordan fordeler de ulike artene seg i byrommet og hvordan har dette endret seg over tid?

Vi har gjennom de siste fire årene studert Trondheim, Norges tredje største by med rundt 200 000 mennesker, og cirka 13,5 prosent bebygd areal.

På tross av mange mennesker og mye bebygd areal, har kommunen et høyt antall ulike naturtyper. Over 6000 ulike arter registrert innenfor kommunegrensen de seneste ti årene, ifølge Artsdatabankens Artskart.

Og her har vi bare tatt med arter som er synlige for det blotte øye. Det er relativt lett å telle arter om vi bare inkluderer planter og dyr, men om vi skal ta med mikroskopiske organismer med rare navn som «flimmerdyr» og «fureflagellater», blir oppgaven helt uoverskuelig.

Trondheim kommune (før sammenslåingen med Klæbu i 2020)

Delte byen i ruter

En skog har selvsagt flere arter enn et bysentrum. Det er flere arter på gress enn betong. Men vi må også se på mosaikken av grønne, blå og grå områder, det vil si hele byøkosystemet.

Vi lagde statistiske modeller for å beregne det totale antallet av fugl, andre dyr, planter og sopp i Trondheim. Vi delte opp byen i et 500m×500m rutenett, og vi la data i modellene om hvilke arter som levde i hver rute og hva som befinner seg i ruten av hus, grønt eller asfalt Vi undersøkte også om truede arter og fremmede arter levde på ulike steder.

Som forventet er forholdet mellom arealbruk og biologisk mangfold ganske komplekst. Antallet av truede arter, fremmede arter og andre arter er totalt sett ikke høyest i de samme rutene. Hver gruppe arter liker forskjellige typer av arealbruk.

Gjetertaske er en rasktvoksende og kortlivet ugrasplante som finnes stort sett overalt i byen.

Parktrærne har spredd seg

I områder som vi mennesker har påvirket lite, finnes flest arter. Utbygde områder er lite populære for dyr og planter, især for de truede artene, som for eksempel vipe og den norske underarten av kryptimian.

Overraskende nok er antallet fremmede arter ikke avhengig av hvordan et område blir brukt, men mer hvor vi mennesker først introduserte dem. For eksempel ble platanlønn først plantet som parktrær, men har siden spredt seg voldsomt. Om de får muligheten, klarer de seg.

Ettersom byer generelt sett er inngangsport for fremmed-arter, understreker dette at vi må være varsomme med hvilke arter vi for eksempel planter i hagene.

De nye naboene

Men hvilke arter takler urbaniseringen? Hvilke arter blir boende når byen vokser?

Da bør vi se på artenes egenskaper og hvilke leveforhold de er tilpasset. Her kan vi igjen se på Trondheim – denne gang på hvilke planter som finnes fra sentrum til marka.

Her ser vi at plantene som er karakteristiske for bystrøk er relativt høye, har store tynne blader, og er tilpasset et miljø der det er en fordel å omsette næringsstoffer raskt. I byen er jorden basisk, ofte tørr og med mye nitrogen, og plantene blir utsatt for jevnlige forstyrrelser.

Plantene utenfor byen er derimot tilpasset næringsfattige forhold. De vokser saktere, men lever lenger.

Ny arealbruk – nye arter

Vi kan så ta spranget fra rom til tid. Hvilke arter blir borte og hvilke blir våre nye naboer, når byen vokser enda mer.

Vi så på arealressurskart fra 2011 og 2018 og observasjoner av fugler i samme periode. Da fant vi at sannsynligheten for at en fugleart enten forsvinner fra, eller plutselig kommer til et område, avhenger av hvor store endringer det har vært i bruken av området.

Svartrost er en generalist som spiser mye forskjellig mat og som klarer seg godt i byen.

I tillegg kommer ulike karaktertrekk hos fuglene. Som for plantene er enkelte fuglearter bedre rustet til å klare de urbane forholdene. De som er spesialister på skog- og våtmark må dra. De som er generalister, det vil si arter som ikke bryr seg særlig om hvor de bor, klarer å flytte til byen.

Likevel: Langt flere arter forsvinner enn antallet arter som kommer til. Enkelt sagt kan vi vi si at når byene vokser og arealbruken endres, mister vi arter.

Så til slutt: Om vi ønsker biologisk mangfold – også innenfor bygrensene, må vi ta vare på artenes leveområder, også områder der vi fortsatt ikke har bygget ut.

Natur i byene er ofte byplanleggeres og arkitekters domene. Blå og grønne områder, der artene og miljøet spiller sammen, blir ofte oversett. Kanskje byutviklere burde lytte mer til økologene i planleggingen av fremtidens bærekraftige byer?

Forskningen bak kronikken:

  • Petersen, T.K., Speed, J. D. M., Grøtan, V., Austrheim, G. (2021): «Species data for understanding biodiversity dynamics: The What, Where and When of species occurrence data collection». Ecological Solutions and Evidence, 2 (1).
  • Petersen, T.K., Speed, J. D. M., Grøtan, V., Austrheim, G. (2020): «Urban aliens and threatened near-naturals: Land-cover affects the species richness of alien- and threatened species in an urban-rural setting». Scientific Reports, 10 (8513).
  • Petersen, T.K., Speed, J. D. M., Grøtan, V., Austrheim, G. (2021). «Competitors and ruderals go to town: Plant community composition and function along an urbanisation gradient». Nordic Journal of Botany, 39 (4).

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS