I delstaten Assam i India er det funnet flere hundre eldgamle steinkrukker som står plassert rundt i naturen.
Krukkene er massive og mellom 0,5 og 1,5 meter store.
De står i spredte grupper over et område på 300 kvadratkilometer, ofte oppe på bakketopper og åsrygger.
Noen er lange og sylinderformet, andre er pæreformede. En del ligger halvt eller nesten helt begravet i jorden. Noen få er dekorert.
De første krukkene ble formelt beskrevet i 1929 av britene Philip Mills and John Henry Hutton. De rapporterte om seks grupperinger, ifølge ScienceAlert.
Siden da har krukkene fått lite vitenskapelig oppmerksomhet. Nye systematiske undersøkelser ble ikke gjort før i 2014 og fremover.
Nå har forskere beskrevet 65 tidligere ukjente krukker på fire nye plasser i Dima Hasao-distriktet i Assam. Det melder Australian National University i en pressemelding.
Med det er det til sammen funnet elleve grupperinger med krukker i Assam.
Ligner krukker i Laos
Hvem som laget krukkene eller hvor gamle de er, er ukjent.
Det er enda ikke gjort utgravinger rundt krukkene, ifølge en oppsummeringsartikkel publisert i Journal of Neolithic Archaeology i 2019.
«Alle er tomme. Det er foreløpig ikke foretatt utgravninger på noen av krukkeplassene og derfor er det ikke noe materiale tilgjengelig for absolutt datering», skriver forskerne.
Men de står ikke helt uten ledetråder. Krukkene har nemlig slående likhet med steinkrukker fra Laos.
I Laos er det funnet over 2.000 slike steinmonumenter. De er enda litt større, mellom en og tre meter. Det er også funnet noen i Indonesia. Det ser ut til at de er laget av samme kulturelle gruppe.
Gammel tradisjon
To av krukkene i Laos ble nylig datert. Det ble tatt prøver av jorden under. Resultatet var uventet. Dateringen tydet på at krukkene ble plassert ut så tidlig som mellom år 1240 til 660 f.Kr.
Tidligere undersøkelser tydet på at de ble laget av en sivilisasjon i Laos mellom år 500 f.Kr. og 500 e.Kr.
Det er også funnet spor av at krukkene var i vedvarende bruk flere hundre år e.Kr.
Annonse
Bilde fra krukkesletta eller «Plain of jars»i Laos(Foto: Plain of Jars Archaeological Research Project)
Nagafolkets historier
– Vi vet fortsatt ikke hvem som har laget de gigantiske krukkene eller hvor de bodde. Det hele er litt av et mysterium, sier Nicholas Skopal, stipendiat ved Australian National University i pressemeldingen.
Forskerne tror krukkene ble brukt i gravritualer.
Den britiske antropologen Ursula Graham Bower var i Assam i India under andre verdenskrig. Hun bodde med zemi naga-folket og fikk kjennskap til krukkene.
Det var basert på zemi naga-folkets fortellinger. Folket pleide å lete etter perler i krukkene og mente at et forsvunnet folkeslag kalt Siemi laget dem for å plassere sine døde og gravgods i.
– Det er historier fra nagafolket, de nåværende etniske gruppene i det nordøstlige India, om at de har funnet Assam-krukker fylt med kremerte rester, perler og andre materielle gjenstander, sier Skopal i pressemeldingen.
Noen lokale stammer tror at krukkene var laget av en konge for å brygge ris-øl.
Krukker ved en plass kalt Loungmailai.(Foto: Tilok Thakuria)
Gravritualer
Det er enighet om at krukkene i Laos er knyttet til gravritualer, ifølge oppsummeringsartikkelen fra 2019. Trolig ble de brukt for å oppbevare rester etter kremering eller knokler.
Det er funnet beinfragmenter i noen av krukkene i Laos som hadde spor av kremering. I nyere tid er det gjort utgravinger, og det er funnet flere typer gravpraksiser rundt krukkene.
Nicholas Skopal undersøker krukker i Laos.(Foto: Nicholas Skopal)
Mer å finne
Annonse
Nå er det altså registrert 65 krukker til i Assam. Det bringer det totale antallet opp i 797, skriver Science Alert.
Ifølge pressemeldingen var forskernes plan først å undersøke allerede kjente funnsteder.
– I starten gikk teamet inn for å kartlegge tre store funnsteder som ikke hadde blitt formelt undersøkt. Derfra ble det satt opp rutenett for å utforske de omkringliggende områdene med tett skog, sier Skopal.
Da begynte forskerne å oppdage nye krukker.
– Teamet søkte bare i et svært begrenset område, så det er sannsynligvis mye mer der ute. Vi vet bare ennå ikke hvor de er.
Å finne plassene i tide er viktig for å bevare krukkene for fremtiden ettersom jordbruk utvides til nye områder, mener forskerne.
– Kartlegging og rapportering av disse stedene er av stor betydning med tanke på forvaltning av kulturarv i India, sier Skopal.
Referanser:
Tilok Thakuria, Uttam Bathari & Nicholas Skopal: «An archaeological survey of the Assam stone jar sites», Asian Archaeology, 28. mars 2022. Sammendrag.
