Portus utenfor Roma var en viktig havn i mer enn 400 år under Romerriket. Arkeologene har avdekket flere bygninger. Bildet er fra 2009. (Foto: Portus Project)

Havnearbeidere spiste godt i Romerriket

Da det var gode tider, spiste arbeiderne omtrent det samme som overklassen. Seinere fikk de et mer fattigslig kosthold.

– Kanskje dette var havnearbeidere som losset last fra innkommende skip, sier Tamsin O’Connell i en pressemelding fra Cambridge University i England.

Han er en av forskerne bak en studie av Portus, en havn som hørte til det gamle Roma. Den var et viktig knutepunkt for handel via sjøveien da Romerriket strakte seg rundt hele Middelhavet.

Sammen med kolleger har O’Connell studert 32 mennesker som ble begravet mellom slutten av 100-tallet og begynnelsen av 400-tallet og 28 personer fra midten av 400-tallet til begynnelsen av 500-tallet.

De aller fleste var menn. Slitasje på skjelettene viser at de jobbet med tungt kroppsarbeid.

Variert meny

Arbeiderne var gravlagt i to bygninger: en villa og det som kan ha vært et naust.

Ved å ta prøver av levningene kan forskerne se omtrent hva slags mat de spiste. De bruker isotopanalyse, et vanlig verktøy i arkeologien som viser hvor proteinene som menneskene får i seg, kommer fra – dyr eller planter.

Resultatet tyder på at arbeiderne fram til midten av 400-tallet hadde et variert kosthold der kjøtt, plantekost og kanskje noe fisk sto på menyen.

Ikke langt unna ligger en kirkegård der fiffen ble begravet mellom år 0 og 200.

Forskerne forventet at disse velstående borgerne hadde et bedre kosthold enn havnearbeiderne. For slik er ofte konklusjonen etter utgravinger andre steder i Romerriket.

Men det var overraskende få forskjeller. Høy og lav status ser ut til å ha gitt like god tilgang på variert mat.

Fattigmannskost

Men så skjedde det noe.

Arbeiderne som ble begravet utover 400-tallet, hadde trolig et mer ensidig kosthold.

Hos dem finner forskerne spor etter mindre kjøtt og mer plantekost, som bønner og linser.

Forskerne fant også hundrevis av planterester og dyrebein, som var 1500–2000 år gamle.

Her er blant annet korn, frukt og nøtter, sau og geit, hest og gris.

Fortidas søppeldynger?

Forskerne har studert det som kan være den tidas søppeldynger i områder der det ble drevet handel. De regner med at arbeiderne kastet fra seg matavfallet der.

Men det er vanskelig å vite om arbeiderne spiste dette, understreker forskerne selv.

Beinrestene er ganske dårlig bevart, så det er umulig å si om dyrene ble slaktet.

Planter kan ha blitt brukt til mer enn mat. Skriftlige kilder tyder på at romerne brukte noen typer korn til ritualer.

Uansett endrer utvalget av rester seg gjennom århundrene. Fra midten av 400-tallet blir det for eksempel mer spelt, før var det mest hvete.

Importert bjørn og krokodille

Forskerne mener å kunne se hvor planter og dyr kom fra gjennom isotopanalyser av et mindre utvalg.

De har ikke like mye å ta av fra hvert århundre, men til sammen gjennom ulike tider finner de alt fra strutseegg importert fra Afrika, pepperkorn fra India, hvete, vin, olivenolje og fiskesaus.

I fortidas havn finnes også eksotiske dyr som bjørn og krokodille, som kan ha blitt brukt i forestillinger i byen.

Seinere er det mer av de lokalt produserte varene. Dette kan bety at det ble mindre import fra for eksempel Afrika.

Store omveltninger i Romerriket

Hvorfor endret kostholdet og vareutvalget seg?

Kanskje ble det rett og slett vanskeligere tider. Tidspunktet for skiftet stemmer nemlig noenlunde overens med Vest-Romerrikets fall.

I 455 angrep de germanske vandalene Roma, og på 500-tallet brøt det ut krig. I samme periode mistet Romerriket kontroll over store deler av Middelhavet.

Det ser ut til å ha blitt mindre aktivitet i havnen Portus. Det ble reist festningsverk og lagerbygningene ble nå brukt til å begrave de døde i stedet for å lagre varer.

Kanskje speiler endringene også en lavere etterspørsel etter varer fra en krympende befolkning i Roma by.

Referanse:

Tamsin C. O'Connell mfl: Living and dying at the Portus Romae. Antiquity, vol. 93, nr. 369, 12. juni 2019. DOI: 10.15184/aqy.2019.64. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS