Denne åttearmede blekkspruten levde i fjæra for 95 millioner år siden. Den er så godt bevart at du kan se blekkposen. (foto: Mike Bätjer)

Slik pusser du opp en 100 millioner gammel blekksprut

Her kan du se hvordan ekspertene behandler fossiler før du kan se dem på museum.

Det skal mye til for at dyr blir fossiler.

Blekkspruten på bildet er nesten 100 millioner år gammel. Likevel er den fantastisk godt bevart.

Det betyr at det må ha skjedd noe ganske spesielt med blekkspruten da den døde.

Professor Jørn Hurum tenker seg at blekkspruten kanskje havnet i en dam med sjøvann.

Jørn Hurum jobber på Naturhistorisk museum i Oslo, der fossilet er nå.

Hva er et fossil?

Et fossil er en plante eller et dyr som levde for lenge, lenge siden og som er blitt forsteinet. Et fossil kan også være en rest av en plante eller et dyr er blitt bevart i jord eller stein fra tidligere tider.


Kilde: Store norske leksikon, om fossiler https://snl.no/fossil

Lå kanskje i supersalt grav

Da vannet dammen tørket vekk, ble blekksprutens grav så salt at den ikke kunne råtne, tenker Hurum seg. Salt beskytter mot bakterier og andre mikrober.

– Da er det heller ingenting som kan bryte ned blekkspruten, sier Hurum.

Nesten 100 millioner år senere ble den funnet i Libanon. Selv om blekkspruten er uvanlig godt bevart, så den ikke pen ut. Fossilet var knust i flere biter.

Den tyske eksperten Mike Bätjer har reparert fossilet og tatt bilder hvordan han gjorde det.

Jørn Hurum forklarer hva vi ser på bildene:

1. Fossil-puslespill

Fossilet er i mange biter, men det kunne ha vært verre: Ofte mangler det mange biter i puslespillet. Her er nesten alle funnet.

2. Pusle, pusle

Her har Mike Bätjer begynt å pusle sammen bitene av blekkspruten.

– Det krever mye trening å få det til, sier Jørn Hurum.

3. Hvor er armene?

Det ser ut til at alle biter er på plass, men hvor er tuppene av blekksprut-armene? Fortvil ikke – de er inni steinen ved siden av og Mike Bätjer må skrape dem fram.

4. Lange armer

Flere av armene har nå fått full lengde. Mike Bätjer har gravd dem forsiktig frem, og det har tatt ham omtrent en uke.

– Han har brukt en liten vibrerende nål som slår forsiktig i steinen. Han må følge med i mikroskop mens han gjør det, sier Jørn Hurum.

5. Ekstremt nøye

Mike Bätjer limer på steinplaten der endene av de siste armene ligger gjemt.

– Han limer så nøye at vi nesten ikke kan se sprekkene, forklarer Jørn Hurum.

6. Lim og lakk

Mike Bätjer bruker et spesielt lim til å feste steinbitene med fossilet sammen. Han har farget limet med en type maling.

– Selv om fargen på limet ser lyst ut her, er den mikset sammen slik at sprekkene blir kamuflert når lime tørker og er blitt slipt, sier Jørn Hurum.

Så lakkerer Bätjer steinplaten sånn at den skal holde seg bedre.

7. Mye jobb med fossil

– Her er Mike nesten ferdig. Sprekkene i steinen skal fargelegges sånn at de ikke synes, sier Jørn Hurum.

Selv om fargen er forandret i selve steinen, er ikke fossilet forandret. Det er viktig at folk vet det, mener både Hurum og Mike Bätjer.

Teksten er redigert til UNG.forskning.no av Marianne Nordahl. Her kan du lese originalen fra forskning.no-arkivet.

Powered by Labrador CMS