En ny studie utført av Kristiania på vegne av Senter for seniorpolitikk har undersøkt hvordan norske, redaksjonelle medier omtaler eldre arbeidstakere i perioden 2019-2021. I tillegg har vi sett på hvordan eldre arbeidstakere omtales i sosiale medier.   

Positiv vinkling, men utfordringer tones ned  

Vi finner at mediene omtaler eldre arbeidstakere overveiende positivt. Eksplisitte, negative stereotypier er nesten helt fraværende i den journalistiske vinklingen. Eldre arbeidstakere karakteriseres gjerne som «ressurser», «trygge», «omstillingsdyktige» og «attraktive» arbeidstakere, med «kompetanse og arbeidskraft».  

Den overveiende positive vinklingen innebærer likevel at utfordringene eldre møter på i arbeidslivet stort sett tones ned. Andre undersøkelser har vist at mange eldre blir utsatt for aldersdiskriminerende praksiser i arbeidslivet, og at det er vanskeligere for middelaldrende og eldre å få ny jobb.

Over halvparten av artiklene i vår undersøkelse påpeker slike negative praksiser, rammebetingelser og holdninger som rammer eldre arbeidstakere i arbeidslivet. Det kan være vansker med å bytte jobb, at man presses ut med sluttpakke, at man ikke får ny jobb, manglende rettigheter på grunn av alder eller statlige aldersgrenser i arbeidslivet. Negative aspekter er imidlertid sjelden hovedvinklingen, for eksempel i overskrift eller ingress. 

Fraværende arbeidsgivere

Utfordringene som eldre arbeidstakere støter på henger gjerne sammen med systemfaktorer eller arbeidsgiverpraksiser. Et annet interessant funn er derfor at arbeidsgivere er så godt som fraværende i mediedekningen, både som kilde og som implisert leser.

Den største kildekategorien er derimot enkeltindivider. I likhet med mye annet journalistisk stoff er mediedekningen av eldre arbeidstakere utbredt case- og forbrukerorientert. Portretter av eldre arbeidstakere som har fått ny jobb, eller nettopp ikke klarer å få jobb, følges gjerne av jobbsøketips og karriereråd til leseren. Dermed er det en tendens til at både utfordringer og mulige løsninger på disse presenteres på individnivå, fremfor systemnivå.  

Den nest største kilden i materialet, etter enkeltindivider, er privatpraktiserende konsulenter som selger pensjonsplanlegging og relaterte tjenester. Den sterke tilstedeværelsen av denne kildegruppen, sammen med den relativt store andelen forbrukerorienterte artikler, kan tyde på at en betydelig andel av mediedekningen av eldre arbeidstakere er initiert av innsalg fra kommersielle aktører som søker å øke etterspørsel etter sine tjenester.    

Unyansert om ulike utfordringer

Vår studie finner at eldre arbeidstakere, slik de fremstilles i norske medier, er relativt bredt representert i form av kjønn og ulike yrkesgrupper. Dette gjelder både for avbildninger og kildebruk.

Minoritetsperspektiver er imidlertid så godt som fraværende. Eldre arbeidstakere i norske medier er nesten utelukkende representert som etnisk norske; både i form av kilder og illustrasjoner, og spesifikke forhold som gjelder denne gruppen er ikke tematisert.  Den ene artikkelen som omtaler en eldre innvandrerkvinne nevner for eksempel kun helt til slutt at rasisme er årsaken til at hun går av med pensjon.

Ulikhet mellom ulike grupper av eldre arbeidstakere er heller ikke vektlagt i særlig grad. «Den usynlige aldersgrensen» fremstilles som en universell, utjevnende kraft som rammer alle likt, mens karrieremuligheter gjerne presenteres som generiske, eksemplifisert av overskrifter som «Skaff deg jobb som 50+». Dermed legges det mindre vekt på hvordan for eksempel utdanning, bransje og ettertraktet spisskompetanse legger føringer på den enkeltes muligheter til å bli værende i arbeidslivet.

At jobbmuligheter for eldre tilsynelatende kan innebære å gå vesentlig ned i status og lønn, er heller ikke tematisert.  

«Usynlige» i sosiale medier 

Sosiale medier er arenaer hvor interessegrupper kan fremme perspektiver og tema som ellers ikke får særlig oppmerksomhet i de tradisjonelle mediene.  

Som en del av studien gikk vi derfor gjennom samtlige poster fra mediehus og interessegrupper som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere, på Facebook og Twitter. Analysen viste at av nesten 400 000 poster var det så godt som ingen som fremmet tema knyttet til eldre arbeidstakere.    

En rekke politiske initiativ har gjort at andelen arbeidstakere over 62 har økt de siste årene.  Likevel opplever mange eldre aldersdiskriminering i arbeidslivet, og yrkesdeltagelsen minsker betraktelig etter 65 år. Med tanke på medienes rettmessige vektlegging av eldre arbeidstakeres betydning for arbeidslivet burde årsakene til at så mange faller fra  tematiseres grundigere, for eksempel ved å adressere hva som kan gjøres med frafall og tilrettelegging for ulike grupper av eldre enn det studien viser er tilfelle. 

(Kronikken er publisert på kristiania.no)

LES OGSÅ:

Utdanningene svikter i arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettig­heter

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap