Sist fredag ble Universitetet i Oslo (UiO) ferdig med den andre av høstens to lokale lønnsforhandlingsløp (se faktaboks).

Unio/LO/YS representerer det store flertallet av UiOs ansatte, men bare et lite mindretall ble tilgodesett med opprykk. Ifølge beregninger fra NTL gikk 87 prosent av de ansatte tomhendt ut av forhandlingene. Det vil si at 822 av 6152 personer tilhørende det største lønnsforhandlingsløpet, fikk lønns- eller stillingskodeopprykk.

Hevder UiO feiler år etter år

Protokollen var klar flere dager før fristen som var satt til 31. oktober. Fagforeningene var likevel ikke bare fornøyde med UiO som forhandlingspartner.

I protokolltilførselene tar de opp en rekke kritiske punkter. Her er noen utdrag:

• Unio/ (Forskerforbundet): « (…) overrasket over at de vitenskapeliges andel av potten var lav i forhold til deres andel av lønnsmassen. Dette er skuffende tatt i betraktning de store utfordringer vi står overfor i sektoren. Hvordan skal vi sikre god rekruttering av forskere og undervisere hvis det vi tilbyr er lav lønn og mange år med midlertidige ansettelser?»
• YS Stat/ (Parat): «YS opplever lønnsmessige skjevheter på flere nivåer på UiO. Den ene er skjevheten mellom kjønnene. YS synes det er veldig synd at UiO som helhet år etter år feiler i å rette opp disse skjevhetene.» og «YS er også opptatt av å rette opp skjevheter som oppstår når nyansatte får høyere lønn enn de som har lang fartstid i jobben.»
• LO Stat/ (NTL): «De høyest lønnede stillingsgruppene på UiO har fått bedre uttelling enn lavere lønnede stillingsgrupper. LO mener det stilles urimelig strenge krav for å oppnå lønnsøkning for lavere lønnede stillinger i forhold til det som er tilfelle for ansatte som allerede er innplassert i høyt lønnede stillinger.»

– Et sterkt element av trynetillegg

LO/NTL har dessuten protokollført en bekymring over at UiO i en rekke tilfeller har begrunnet sine foreslåtte lønnsopprykk med ansattes personlighet. Eksemplene som trekkes fram i protokolltilførselen, er «stabilt godt humør», «viser omsorg» og «entusiastiske».

– Slike argumenter hører ikke hjemme i lønnsforhandlinger, sier Ellen Dalen, leder og hovedtillitsvalgt for NTL UiO, til Uniforum.

Hun presiserer at UiO ikke utelukkende har argumentert på en slik måte, men at hun opplevde at det ble gjort i stor grad.

– Er dette noe du har merket deg tidligere også? Eller skjedde dette spesielt i år?

– Det er ikke noe nytt, men omfanget var større i år enn tidligere. NTL har jo alltid sagt at lokale lønnsforhandlinger har et sterkt element av trynetillegg i seg. Vi ser at arbeidsgiver har mye makt og vi frykter at de bruker denne til å gi opprykk til folk nærme dem selv, som de liker.

– Finnes det eksempler fra lønnsforhandlingene på at arbeidsgiver også misliker noen?

– I enkelte tilfeller mener vi å ha argumentert veldig godt og med dokumenterbar informasjon for at en ansatt bør få opprykk, uten at det har vært mulig å nå fram. Og da har det iblant hendt at arbeidsgiver har kommet med mye usaklig motargumentasjon, sier Dalen, og legger til:

– Vi kan ikke akseptere at personlighetsvurderinger ligger til grunn for fastsetting av lønns- og arbeidsvilkår.

• Les også denne saken på Uniforum: UiOs lønnsutspill vekker harme

Personaldirektør Irene Sandlie presiserer i en e-post til Uniforum at hun ikke har anledning til å kommentere kritikken om at UiO har begrunnet lønnsopprykk med ansattes personlighet:

– Organisasjonene står fritt til å utforme protokolltilførsler på egne vegne. Partene har imidlertid i fellesskap kommet frem til dette forhandlingsresultatet. Siden lønnsforhandlingene er underlagt lovbestemt taushetsplikt, har jeg som forhandlingsleder ikke anledning til å kommentere de faktiske begrunnelsene som ble gitt i forhandlingsrommet, annet enn å presisere at arbeidsgivers krav i lønnsforhandlinger er forankret i de kriteriene som er nedfelt i UiOs lønnspolitikk.

Frykter for UiOs ansatte

Universitetet i Oslo har i flere år ønsket å forhandle en større andel av lønnen selv, framfor at tilleggene skal gis sentralt. Her er de i ferd med å få viljen sin, noe NTL-lederen er sterkt kritisk til.

 – Det er historisk i år at det er avsatt mer til lokale forhandlinger enn til sentrale tillegg. Vi frykter at dette er en situasjon som er kommet for å bli, og at det store flertallet på UiO dermed vil stagnere i lønnsutvikling, advarer Dalen.

• Les også denne saken fra 2016 på Uniforum: Akademikernes forhandlingsresultat: Mest til mannlige medisinprofessorer

Hun har liten tro på at UiO er bevisst det store ansvaret de får dersom stadig mer lønn skal fordeles lokalt. I lønnsforhandlingsprotokollen oppsummerer hun konsekvensene for UiO-ansatte slik: «de fleste får en nedgang i kjøpekraft, kvinner får dårligere lønnsutvikling enn menn og forskjellene mellom bunn og topp øker.»

Ifølge Dalen er tendensen på UiO at det er enklere å få gjennomslag for lønnsopprykk til allerede høyt lønnede stillinger. Og her dominerer som oftest menn, poengterer hun.

– Flest kvinner fikk opprykk i år

Både YS og LO har protokolltilførsler som går på lønn og kjønn. Begge hevder at kvinners lønnsutvikling på UiO er svakere enn menns, og at UiO ikke tar ansvar for å rette opp i ulikheten i lønn mellom kvinner og menn.  

Personaldirektør Irene Sandlie framhever overfor Uniforum at det var flere kvinner enn menn som fikk opprykk i høstens forhandlinger.

 – I hvilken grad og på hvilken måte er UiO opptatt av kjønn i de lokale lønnsforhandlingene?

 – Disse forhandlingene er innrettet slik at lønnsopprykk skjer på individuelt grunnlag i henhold til de kriterier som er nedfelt i den lokale lønnspolitikken, basert på den ansattes arbeidsoppgaver, ansvarsnivå, oppgaveutførelse og individuelle prestasjoner. Forhandlingene gjennomføres på grunnlag av de prioriterte krav som er fremmet av henholdsvis arbeidstaker- og  arbeidsgiversiden. Resultatet for denne forhandlingen viser at det var flere kvinner enn menn som fikk opprykk i årets forhandlinger. Blant de totalt 822 ansatte som fikk uttelling var 443 kvinner, skriver Sandlie.

• Les også denne saken på Uniforum: – Ledere fnyser av fagforeningsrepresentantene

– YS skriver i protokollen at «arbeidsgiver har en gjennomslagsrate på sine høyest prioriterte krav på 99,9 % mot en samlet rate for organisasjonene på 57,4 % (.)» Går UiO god for disse utregningene?

– Forhandlinger innebærer per definisjon en likeverdighet i styrkeforholdet mellom partene, og at arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene dermed rent prinsipielt har samme tyngde ved forhandlingsbordet. Gjennomslag for hvert enkelt krav krever tilslutning fra samtlige involverte parter. Resultatet gjenspeiler dermed en fordeling som arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene har bekreftet enighet om gjennom signering av protokoll, påpeker personaldirektøren.

Denne artikkelen ble først publisert på Uniforum.