Bedriftskjennetegn som knyttes til det nye arbeidslivet, for eksempel fleksibilitet når det gjelder antall ansatte og avtale om arbeidsvariasjon og jobbrotasjon, sikrer ikke bedriften lengre liv.

- Mange trekk ved det nye arbeidslivet er heller assosiert med kortere levetid. Eksempelvis har bedrifter som praktiserer inn- eller utleie av ansatte, noe kortere levetid enn andre bedrifter, sier Dale-Olsen som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Han har vært tilknyttet forskningsprogrammet “Arbeidslivsforskning” i Norges forskingsråd.

Velutdannet arbeidsstokk en fordel

Han sier at det nye arbeidslivet kan innebære løsere bånd mellom arbeidstakerne og bedriftene, slik at arbeidskraften er mobil.

- Dersom dette gir seg utslag i høyere uønsket mobilitet, og dermed høyere opplæringskostnader, kan det føre til dårligere lønnsomhet og flere nedleggelser, påpeker Dale-Olsen.

Stimulerende på levetiden virker høyt utdanningsnivå og høyt antall PC-brukere i arbeidsstokken. Levetiden er også klart lengre i bedrifter som velger den mer tradisjonelle ordningen med å la en lokal sjef ha ansvaret for kvalitetskontroll og innkjøp i stedet for å delegere ansvaret til en egen avdeling eller til den enkelte ansatte. Permitteringer og rekrutteringsproblemer gir redusert levetid.

Små bedrifter dør fortest

Virksomheter med 10 ansatte eller mindre, utgjør nesten 76 prosent av alle virksomheter i Norge, men sysselsetter mindre enn 20 prosent av alle arbeidstakere.

For disse bedriftene er nedleggingsraten svært høy de tre fire første årene etter etablering, med opp til 10 - 20 prosent per år.

For større bedrifter er den langt lavere, med tre til fem prosent per år. IT-virksomheter har generelt stor sannsynlighet for nedleggelse, viser Dale-Olsen.

- Eldre industribedrifter har tilsvarende lav sannsynlighet for nedleggelse, mens unge industribedrifter faktisk har en høyere nedleggelsessannsynlighet enn gjennomsnittet.

-At IT-bedrifter er mest utsatt, kan skyldes tøff konkurranse på dette feltet. Økt konkurranse trekker i retning kortere levetid, sier Dale-Olsen.

Blant bedriftene etablert i årene 1996 - 2000 viser det seg at i de fleste bransjene topper nedleggelsesfaren seg etter cirka tre år.

- Når disse virksomhetene først kommet seg over denne kneika, reduseres nedleggelsesfaren sakte, men sikkert, opplyser han.

- Hva fremtiden vil bringe, vet vi jo ikke. Tidligere forskning viser imidlertid at sannsynligheten for nedlegging øker igjen, når bedrifter blir gamle, sier Dale-Olsen

Organisering ingen bremsekloss

Ikke overraskende er bedre produktivitet og lavere arbeidskraftskostnader assosiert med lengre levetid. Økt arbeidsgiveravgift trekker i motsatt retning. Da er differensierte arbeidsgiveravgift mer hensiktsmessige.

Dale-Olsen fant heller ikke støtte for hypotesen om at høy organisasjonsandel i bedriftene, fungerer som en bremsekloss på bedriftens utvikling og dermed reduserer levetiden.

- Når det blir tøffere tider, er det naturlig nok flere som organiserer seg. Det er for enkelt å bruke dette som årsaksforklaring på at en virksomhet har kortere levetid, sier han.