Bakgrunn: Den olympiske ild

Den olympiske ilden er ett av de mest kjente olympiske symbolene. Ilden brant også i antikkens Hellas, men fakkelstafetten ble først innført til Hitlers leker i Berlin i 1936.

Published

Ildguder og Zevs' straff

Hestia

Hestia, er gresk for “arne”, det vil si et ildsted. Hun var gudinne for arneilden og offerilden, og derved for hjemmet og familien. Hun tilsvarer romernes Vesta, og ble fremstilt som datter av Kronos og Rhea, og var en ærverdig kvinneskikkelse.

Byens offentlige arne i rådhuset helliget henne og kolonister tok med ild fra denne for symbolsk å bevare forbindelsen med moderbyen.

Promethevs

Promethevs betyr på gresk “den forut kloke”. I likhet med Hefaistos var han opprinnelig en gud for ilden.

Promethevs ble feiret hvert år i Athen med fakkelløp. Promethevs var av titanenes slekt, som hadde makten før de olympiske guder.

Han stjal ilden fra gudene og brakte den til menneskene, og satte dem derved i stand til å utvikle et kulturliv.

Til gjengjeld sendte Zevs Pandora til Jorden, og straffet Promethevs ved å lenke ham til en klippe, hvor en ørn hakker i hans lever. Han befris av Herakles, som skyter ørnen.

I sin dialog Protagoras omtaler Platon Promethevs som menneskets skaper. Stoffet ble dramatisert av Aiskhylos, og i nyere tid har Promethevs-skikkelsen spilt en viktig rolle i litteraturen som opprører og kulturbringer.

Pandora

Pandora betyr på gresk “den altgivende”. Hun var den første kvinnen. Hun ble skapt av Zevs som straff til menneskeheten fordi Promethevs hadde stjålet gudenes ild!

Hermes brakte henne som gave til Promethevs’ godtroende bror Epimethevs, som tross advarsler lot henne åpne det store karet (siden fremstilt som en eske) som hun hadde med seg.

Ut strømmet alskens sykdom, sorg, kriminalitet og alskens andre lidelser og plager som siden har hjemsøkt menneskene. Bare håpet ble igjen på bunnen av esken.

Kilde: Store Norske Leksikon, Wikipedia

 

I antikkens Hellas representerte ilden kontakt med gudene. I følge gresk mytologi fikk menneskene først ild da Promethevs stjal ilden fra gudene for å gi den til menneskene.

Zevs ble rimelig forbanna da han oppdaget det, og straffet Promethevs hardt. Til menneskene sendte han Pandora som straff.

For å ære gudene var det ild i mange av helligdommene i Olympia, og det brant hele tiden en ild på Hestias alter.

 
  
 

De moderne olympiske leker

I våre dager blir den olympiske ild tent i Olympia noen måneder før lekene starter. Den tennes av solen ved at en fakkel blir plassert i et parabolspeil som samler og forsterker solstrålene.

Ilden ble innført til de moderne olympiske leker i 1928. Til olympiaden i Amsterdam hadde en arkitekt fått ideen om en ild som skulle brenne i den tiden lekene varte.

Denne olympiske ild ble en suksess, og har siden blitt et fast innslag i de olympiske leker. Til vinterolympiaden kom ilden i 1936.

Fakkelstafetten

Fakkelstafetten stammer fra Hitlers leker i 1936, og ble innført av Carl Diem. Han var sportshistoriker og leder for den tyske olympiske komité, og han ønsket å lage ekstra glamour til lekene i Berlin.

"Her er Konstandinos Kondylis, den aller første fakkelbærer, på vei fra Olympia i 1936. Foto: HOC"
"Her er Konstandinos Kondylis, den aller første fakkelbærer, på vei fra Olympia i 1936. Foto: HOC"

Tyskerne lot ilden tennes i Olympia, og laget så en stafett med mer enn 3 000 løpere for å bringe ilden til Berlin. Dette grepet ble en slik suksess at det ble et fast innslag til lekene.

Krupp-konsernet var et av firmaene som solgte våpen til begge sider i første verdenskrig. I andre verdenskrig benyttet firmaet seg av slaver som arbeidskraft. I mellomtiden var det Krupp, av alle, som laget de første faklene til den olympiske stafett.

Ikke alltid stafett fra Olympia

Til vinterlekene kom fakkelstafetten med lekene i Oslo i 1952. Men ilden ble ikke tent i Olympia, men i Morgedal i Telemark - “skisportens vugge” og Sondre Norheims hjem.

Til vinterlekene i 1956 ble ilden tent i Roma, og til vinterlekene i 1960 og 1994 ble ilden tent i Morgedal. Til alle andre vinterleker har ilden blitt tent i Olympia.

Faklene veier omtrent halvannen kilo. I bunnen har de en propantank som lar flammen brenne i omtrent 40 minutter. De er konstruert for å tåle regn og vind.

Ilden har mange veier

Tradisjonelt blir faklene båret til fots, men det er ikke den eneste transportmetoden man har brukt. Første gang ilden brukte båt, var over den engelske kanal i 1948.

Til Helsingfors i 1952 brukte man for første gang også fly. Alle rideøvelsene til lekene i 1956 i Melbourne ble faktisk holdt i Stockholm. Og da var det en egen fakkelstafett med ryttere fra Olympia til Stockholm.

I 1976 ble ilden overført som en elektrisk puls fra Athen via en satelitt til Montreal. Også kano og kamel har vært benyttet.

"Ilden tennes i Olympia noen måneder før lekene begynner. 11 skuespillerinner spiller prestinner i seremonien. Foto: ATHOC/N TASSOULAS"
"Ilden tennes i Olympia noen måneder før lekene begynner. 11 skuespillerinner spiller prestinner i seremonien. Foto: ATHOC/N TASSOULAS"

I 1992 ble ilden skutt over stadion i Barcelona med pil og bue, og til stadion på Lillehammer kom ilden med en skihopper i 1994. Til lekene i Sydney i 2000 ble ilden til og med fraktet en tur under vann av dykkere.

Hvem tenner ilden?

Den første virkelig kjente idrettsmann som tente ilden på stadion var Paavo Nurmi i 1952. Mange vil sikkert også huske Muhhammed Ali i 1996 og Cathy Freeman i 2000.

Yoshinori Sakai tente ilden i 1964 i Tokyo, ikke fordi han var en kjent idrettsutøver, men fordi han var født i Hiroshima 6. august 1945. Det var den dagen atombomben falt.

I 1976 hadde man tenåringer til å tenne ilden. Den ene var engelspråklig og den andre var franskspråklig, noe som skulle symbolisere Canadas enhet, tross alt.

Lenker:

Athens 2004 hjemmeside

Official website of the Olympic Movement

Olympic Flame (her finner du alle som har avsluttet den olympiske stafett med å tenne ilden inne på stadion)

Hestia - Familiens gudinne

Hestia

Prometheus

Pandora

Myths about the Olympic Games

Olympic Games

Ancient Olympics Guide

Olympic symbols

Modern Olympic Symbols and Traditions

Pierre de Coubertin

Leni Riefenstahl

Sondre Norheim