(Foto: Kjell Herskedal / NTB Scanpix)
(Foto: Kjell Herskedal / NTB Scanpix)

Forskere: Lokalsamfunn tjener lite på vindkraft

– Basert på våre funn kan jeg ikke se at det er så mye å hente for lokalsamfunn som sier ja til utbygging av vindmølleparker, sier forsker.

Published

– Jeg må gi naturvernerne rett i at vindmølleutbygging ikke kommer kommunene særlig mye til gode, sier Øivind Anti Nilsen.

Han er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Innen april 2019 skal Norges vassdrags- og energidirektorat ha analysert 43 områder over hele Norge for å finne de mest egnede områdene for vindkraft i Norge.

Men hvor lønnsomt er det for kommuner å bygge nye vindmølleparker?

Testet effektene

– Som økonom, er jeg interessert i å se på hva bygging av nye vindmølleparker betyr for lokalsamfunnenes økonomi. Basert på våre funn, kan jeg ikke se at det er så veldig mye å hente for kommunene som nå vil bli pekt ut som ny vindmøllekommune, sier Nilsen, som jobber ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Øivind Anti Nilsen er professor ved NHH. (Foto: Hallvard Lyssand)
Øivind Anti Nilsen er professor ved NHH. (Foto: Hallvard Lyssand)

Nilsen og Nils May fra German Institute for Economic Research har forsket på lokale økonomiske effekter av vindmølleutbygging. I en studie fra 2015 undersøkte de hvilke effekter vindmøller har hatt for tyske kommuner.

Tyskland er det landet i Europa med størst vindkraftkapasitet. Her er byggeaktiviteten fortsatt svært stor.

Nilsen understreker at resultatene fra studien de gjennomførte for tre år siden kan overføres til dagens norske forhold.

Det økonomiske argumentet holder ikke

– Installasjonene har ikke hatt statistisk signifikant effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller personlig inntekt, sier Nilsen.

Eller sagt med andre ord: Kommuner som håpet på store økonomiske gevinster i form av kroner i kommunekassen, ble skuffet.

Det økonomiske argumentet som enkelte vindmølleforkjempere bruker, holder altså ikke.

– Så hvorfor har noen vært interessert i å ta imot disse vindmøllene? spør Nilsen.

Anleggsfasen gir ikke de helt store effektene for lokale bedrifter eller kommuner. Vindmøllene er relativt enkle konstruksjoner, og en ren anleggsvei tar heller ikke lang tid å bygge.

– Dette gir ikke faste arbeidsplasser eller særlig mange gjestedøgn på hotellene i nærheten.

– En mulighet som gjør at mange kommuner likevel velger å tillate dette, er at den politiske ledelsen ønsker selv å fremstå som «grønne», altså ta en aktiv rolle i det å fremstå miljøvennlig. Å tillate vindmølleparker kan brukes som et signal om en proaktiv rolle i det grønne skiftet, sier Nilsen.

Vindkraft i Norge

I 2017 ble det produsert 2,85 TWh vindkraft i Norge.

Vindkraften stod for 1,9 prosent av den samlede kraftproduksjonen, en oppgang fra 1,4 prosent i 2016.

Vindkraft er i dag avhengig av økonomisk støtte for å være økonomisk lønnsom for eier av verket.

Støtten gis ved at alle produsenter av ny fornybar elektrisk energi tildeles el-sertifikater som forbruker er pålagt å kjøpe.

Lite potensial i turisme

Forskeren ser heller ikke den store effekten av vindmølleturisme, slik enkelte har trukket fram. At næringslivet vil hente inntekter fra tilreisende som legger ferieoppholdet til en ferdig etablert vindmøllepark.

– Dette er marginalt, sier Nilsen. Jeg ser ikke potensialet der.

Men det viktige spørsmålet, sier forskeren, er om Norge skal være med på det grønne skiftet, også når det gjelder vindenergi.

– Klima viktigere enn lommeboka

– Du sier ikke at en bør droppe det, til tross for at det ikke er økonomisk noe å hente?

– Nei, absolutt ikke. Vi må se ut over lommeboka vår. Spørsmålet er hvordan vi skal dekke et stadig økende strømbehov. Skal vi brenne mer gass? Bygge ut mer vannkraft? Importerer vi mer kraft utenfra, er det kanskje skaffet fra atomkraft eller et kullkraftverk i Polen. Eller skal vi heller betale prisen ved at det – ifølge mange – er estetisk stygt, lager støy og beslaglegger flotte naturområder. Det er prisen å betale. Kanskje kommunene må være med å yte sitt.

Sammenliknet med vannkraftutbyggingen, der store naturinngrep har gitt regulerte vassdrag og bygging av demninger, innebærer vindmølleparker langt mindre inngrep i naturen.

– Ønsker kommende generasjoner å ta ned vindmøllene, så kan det gjøres. Det er ingen permanent ødeleggelse av naturen. Det er en reversibel installasjon.

Naturressursskatt

– Hvis vi vil være med på det grønne skiftet, er vind det eneste virkelig gode alternativet, ved siden av vannkraft, mener Nilsen.

– Men vi skal ikke bruke argumentet om at det er så mye å tjene for lokalsamfunnene. Det er det ikke.

En løsning på kommunenes lave inntekter fra vind, mener kommunene og kraftfylkene, er å innføre naturressursskatt, slik vannkraftprodusenter betaler.

Kravet er blant annet meldt fra en av landets største vindmøllekommuner, Fitjar kommune på Stord. Her startet Midtfjellet Vindkraft utbyggingen i 2013, og har i dag 55 vindturbiner. Største eier er det tyske investeringsfondet Aquila Capital. Fitjar sitter igjen med cirka 10 millioner kroner i året.

Det gir litt over 3000 kroner per innbygger.

Referanse:

Nilsen, Ø.A. og May, N.: The Local Economic Impact of Wind Power Deployment. Public finance analysis. (2015) (sammendrag)