(Foto: Steve Heap, Shutterstock, NTB scanpix)

Dårlig luktesans kobles til tidligere død

Luktesansen ser ut til å kunne forutsi sannsynligheten for at eldre døde tidlig, ifølge en amerikansk studie.

En lukt kan bringe frem et barneminne om solvarme strå og søt iskrem.

Det går nemlig nerver mellom luktesentre og hukommelsessentre i hjernen. Det betyr at en kjent lukt trigger begge deler, og slik kobler vi sammen lukten med minnet om strå og is.

Når vi blir eldre, svekkes luktesansen, litt på samme måte som at synet og hørselen også kan bli dårligere.

Men hvis eldre har en spesielt dårlig luktesans, er det kanskje grunn til å være oppmerksom. I en ny amerikansk studie kobler nemlig forskerne dårlig luktesans med en økt sannsynlighet for å dø tidlig.

En tredel hadde dårlig luktesans

De 2289 personene i studien var mellom 71 og 82 år da de gjorde luktetesten. De luktet på 12 ulike prøver med dagligdagse lukter som sitron, kanel, røyk og bensin. Testen var å identifisere de riktige luktene.

Etterpå delte forskerne deltagerne inn i tre kategorier: dårlig, moderat og god luktesans. Og det var omtrent like mange i hver gruppe.

Etter 13 år, var 1211 av deltakerne døde.

Da så forskerne en sammenheng mellom dårlig luktesans og sannsynligheten for å dø i løpet av disse årene.

Men sammenhengen gjaldt ikke hos deltakerne som i utgangspunktet følte at de hadde helt grei eller dårlig helse, som var drøyt 22 prosent av dem.

Det var blant de med dårlig luktesans som selv opplevde at helsa var god eller svært god, at forskerne så en sammenheng, ifølge New Scientist.

Størst forskjell etter ti år

Blant dem, hadde personene med dårlig luktesans en 46 prosent høyere sannsynlighet for å være døde i løpet av de første ti årene, sammenlignet med de som hadde gjort det moderat eller godt på luktetesten.

De siste tre årene var forskjellen i sannsynlighet for å dø mindre, men den var fremdeles 30 prosent for personene med dårlig luktesans.

Det finnes flere studier som viser en slik kobling. En amerikansk studie fra 2014 viste for eksempel at eldre mennesker som mister luktesansen, har fire ganger så stor risiko for å dø i løpet av fem år, sammenliknet med de med god luktesans.

Men det er forsket mindre på hvorfor, ifølge forskerne bak den nye studien.

– Dårlig luktesans er vanlig blant eldre voksne, og har blitt koblet til høyere dødelighet. Men de fleste studier har en relativt kort oppfølgingsperiode og har ikke utforsket mulige forklaringer, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet Annals of Internal Medicine.

Parkinsons og demens

Men i den nye studien har forskerne gjort et forsøk.

De gikk grundig gjennom dødsfallene, og i analysen sin tok de høyde for andre årsaker som kunne ha påvirket helsa til personene før de døde.

Det å ha dårlig luktesans var ikke koblet til å dø av kreft eller lungesykdommer, ifølge studien.

Derimot skriver forskerne at de fant en sammenheng mellom dårlig skår på luktetesten og det å dø av demens eller Parkinsons. Til en viss grad var det også en kobling mellom dårlig luktesans og dødsfall som skyldtes hjertekarsykdommer.

Noen av dødsfallene kunne også forklares med at personene hadde gått ned i vekt. Også tidligere har forskere tenkt at folk kan miste matlysten av å ha dårlig luktesans, og at de derfor får dårligere helse, skriver New Scientist.

Men Parkinsons, demens og vektnedgang kunne bare forklare en del av den økte sannsynligheten for å dø tidlig. Fremdeles er det mye forskerne ikke skjønner.

Sliter med ulike luktefunksjoner

Luktesansen er komplisert, og de med dårlig luktesans kan ha dårlig luktesans på ulike måter.

Når man blir eldre kan det hende at man må nærmere kaffekoppen før man kjenner lukten av den, for eksempel.

Luktesansen

Øverst i nesa sitter enden av luktenervene med mottakere som fanger opp kjemiske luktstoffer i lufta. Så suser signalene langs nerver som går gjennom skallebeinet som er en porøs vegg, og opp til lukteløken som sitter helt oppunder ved hjernen. Lukteløken sender signalene videre til luktsentrene i hjernen, som gjør oss bevisste på hva vi lukter.

Kilde: Mette Bratt ved St. Olavs hospital

Andre sliter med å skille én lukt fra andre lukter. Men andre har problemer med å sette fingeren på hva de faktisk lukter. Det var dette de amerikanske forskerne testet i den nye studien.

Det er nettopp identifikasjon av lukter som kan være et problem for folk med demens, fortalte overlege og luktesans-forsker Mette Bratt til forskning.no i 2017.

– Generelt når vi blir eldre må vi opp i luktkonsentrasjon. Det skal mer lukt til før vi merker den. Men for eksempel hos personer med Alzheimer, er det spesielt identifikasjonen de strever med. De klarer ikke kjenne igjen hva det er de lukter, sa Bratt.

Luktesans og helse

Resultatene i den nye studien betyr ikke at dårlig luktesans i seg selv er farlig.

Forskerne vet altså ikke nok om hvordan luktesansen påvirker helsa eller hva den kan si om helsa.

Men vi bør kanskje begynne å ta luktesansen mer på alvor likevel.

– I fremtiden, etter hvert som de mulige implikasjonene for helsa blir mer kjent, er det kanskje ikke en dum idé gjøre luktetester til en del av legebesøket ditt, sier en av forskerne til New Scientist.

Referanse:

Bojing Liu m.fl: Relationship Between Poor Olfaction and Mortality Among Community-Dwelling Older Adults: A Cohort Study, Annals of Internal Medicine, april 2019

Powered by Labrador CMS