Hvordan skal vi lære barna at det vi kaller dumme spørsmål, faktisk kan være veldig lure spørsmål som bidrar til å redde verden? (Foto: Pixabay.com)
Hvordan skal vi lære barna at det vi kaller dumme spørsmål, faktisk kan være veldig lure spørsmål som bidrar til å redde verden? (Foto: Pixabay.com)

Kan dumme spørsmål redde verden?

Published

«Kan jeg få godteri? Hvorfor synger fuglene? Hvilken fisk ville du vært hvis du måtte velge? Hvem var sterkest av Tyrannosaurus Rex og sabeltanntigeren? Hvorfor levde ikke Tyrannosaurus Rex og sabeltanntigeren på samme tid? Hvorfor er det krig? Kan jeg få godteri nå, da?»

Barn stiller mange spørsmål hver dag. Noen er så ivrige at de får beskjed om å slutte å stille så mange dumme spørsmål. Mange av oss som ble forskere var slike plagsomme spørsmålsstillere da vi var barn. Samtidig sier lærere: «Det finnes ikke dumme spørsmål», når elevene kikker ned i pultene og ikke tør å stille spørsmål om det de ikke skjønte. Hvordan skal vi lære barna at det vi kaller dumme spørsmål, faktisk kan være veldig lure spørsmål som bidrar til å redde verden?

Nysgjerrighet bringer verden fremover

Vi vil først oppfordre til å avskaffe begrepet «dumme spørsmål». Det finnes spørsmål som er mindre interessante, og spørsmål som vi ikke klarer å svare på, men det finnes ikke dumme spørsmål. Som forskere er jobben vår å tørre å stille krevende spørsmål. Det handler om en ydmyk og nysgjerrig tilnærming til det vi er usikre på, og en erkjennelse av hvor lite vi faktisk vet om våre egne og andres fagfelt.

Noen ganger har andre fagpersoner allerede svarene på de spørsmålene vi stiller. Men ofte er det ingen som vet svaret. I mange tilfeller har vi ikke ett tydelig svar, fordi ulike studier har gitt motstridende resultater. Nesten alltid fører svaret på ett forskningsspørsmål til at nye spørsmål dukker opp.

Gjennom å stille stadig nye spørsmål utvider vi vår horisont og stimulerer til fremvekst av nye ideer. Noen ganger fører spørsmålene til at nye forskningsfelt gror frem og skaper samarbeid mellom forskere fra ulike fagområder. Dette vil bidra til å utvikle samfunnet.

Forskningssans trengs i informasjonsflytens tidsalder

Vi i Akademiet for yngre forskere er opptatt av at barn kan få dyrke forskerspiren i seg. Det er viktig for å utvikle evnen til kritisk tenkning i en tid hvor både riktig og falsk informasjon spres side om side i et raskt tempo. Gjennom å stimulere barna til å stille gode spørsmål vil vi forhåpentligvis også stimulere til ydmykhet og nysgjerrighet om samfunnet vi lever i, en respekt for at verden ikke alltid er slik vi først trodde, og ikke minst rekruttere fremtidige forskerspirer.

Derfor har Akademiet for yngre forskere et arrangement på Arendalsuka Ung hvor vi ønsker å lære barn om hvordan forskning foregår. Det finnes også gode opplegg i skolen som stimulerer barnas forskningssans. Både Nysgjerrigper og «Hvorfor det?» er fine eksempler på tiltak hvor barna får prøve seg som forskere, og hvor de får et innblikk i at verden ikke er svart/hvit.

Så til slutt en oppgave til oss voksne: neste gang du hører et barn som stiller et spørsmål, forsøk å undre deg sammen med barnet. Oppfordre barnet til å lete etter svaret. Dyrk nysgjerrigheten, åpenheten og forskertrangen. For alt du vet kan det være Nobelprisvinneren i 2068 du undrer deg sammen med.