(Foto: PK Foto)
(Foto: PK Foto)

Hva er viktigst: Mer fornybar energi eller å ta vare på natur?

Published

På grunn av klimaendringene er mange opptatt av hvordan vi kan produsere nok miljøvennlig energi. I Norge er vi heldige som allerede har over 95 % av kraftproduksjonen vår fra vannkraft. Men er vannkraft egentlig miljøvennlig?

Klimaendringer og tap av natur – to globale trusler

Norsk vannkraft slipper ut lite CO2 og den er fornybar, siden vi har store mengder vann året rundt i de fleste vassdrag. En annen fordel er at vannkraftverkene har svært lang levetid. Når vi først har installert et vannkraftverk kan det stå der og produsere strøm året rundt i svært mange år før det er behov for oppgradering.

Men selv om vannkraft er fornybar og et godt klimatiltak må vi ha flere tanker i hodet på en gang. All kraftproduksjon fører til inngrep og endringer i naturen og landskapet, dette gjelder også fornybar energi. Tap av natur og arter er en like stor trussel mot menneskeheten som klimaendringene, ifølge det internasjonale Naturpanelet IPBES. Arter forsvinner i raskt tempo over hele verden og også her i Norge er det stadig mindre arealer med urørt natur. Betyr dette at vi må velge mellom klimatiltak og å ta vare på naturen?

Med miljødesign kan vi slippe å velge

I de siste årene har man forsket seg frem til løsninger for hvordan vi kan få til at vannkraftproduksjon og naturhensyn kan gå hånd i hånd. Dette kalles miljødesign, og brukes for eksempel for å sørge for at laksen kan leve et godt liv i elver som er påvirket av vannkraft.

For å utvikle miljødesign-metoden har forskere jobbet sammen med partnere fra industri og forvaltning.

Ta elva med til legen

Et miljødesignprosjekt består av to hoveddeler: En diagnosefase og en designfase. Omtrent som når du går til legen fordi noe er galt med helsa di. For å vite hva som vil hjelpe, må legen stille en diagnose. Først da kan man vite om det vil hjelpe med medisiner, om du bør trene eller hvile. Slik jobbes det også med miljødesign i regulerte lakseelver. I første fase stiller man en diagnose for vassdraget.

Vassdraget får sin diagnose

For å komme frem til en god diagnose kartlegger man de fysiske forholdene i vassdraget, fiskebestanden og hvordan kraftproduksjonen foregår.

Hensikten er å finne ut om det kan være noe som hemmer fiskens liv. Er det mangel på egnete områder for gyting? Mangler ungfisken gjemmesteder for å unngå å bli spist? Har kraftverket skapt en barriere som hindrer fisken i å vandre til viktige leveområder? Fører kraftproduksjonen til endringer i vanntemperatur og strømningsforhold som påvirker fiskens vekst eller mattilgang?

I diagnosefasen er det viktig å trekke inn all kunnskap som finnes, både den som kraftselskapet og myndighetene sitter inne med og den som de lokale har.

Forskerne må finne rett behandling for vassdraget

Når diagnosen for vassdraget er klar begynner arbeidet med å designe tiltak som skal sikre gode kår for fisken der det ikke er bra nok. Tiltak kan for eksempel være å spesialtilpasse vannføringen i vassdraget etter fiskens behov gjennom året– altså når på året det er mye vann og lite vann. Andre tiltak kan handle om å gjøre forbedringer i elveløpet, ved å legge ut gytegrus, legge ut steiner som gir skjul og skaper gode leveområder for fisk. Samtidig er det viktig å se om det er mulig å øke kraftproduksjonen med en annen bruk av vann eller endret drift som ikke påvirker miljøet negativt.

Etter at tiltakene er gjennomført er det viktig å følge med på hvordan det går og overvåke om de har hatt den effekten som man trodde eller om noe må utvikles videre.

Etterutdanningskurs for miljødesign. (Foto: Knut Alfredsen)
Etterutdanningskurs for miljødesign. (Foto: Knut Alfredsen)

Vil videreutvikle miljødesign-metoden

Miljødesign har blitt gjennomført i flere elver, blant annet Mandalselva, Kvina og Aurlandselva. Målet framover er å videreutvikle miljødesign for vannkraft, slik at metoden også kan tas i bruk i innlandsvassdrag eller andre elvetyper, ikke bare i laksevassdrag. Da må vi forske fram hvordan vi kan stille diagnoser for andre interesser enn bare laks og laksefiske. I samarbeid med Statkraft og lokale krefter skal forskerne bruke Nea som demovassdrag for flere store forskningsprosjekt de neste årene.

Vannkraft som spiller på lag med miljøet

Målet er at framtidas vannkraftproduksjon også kan spille på lag med andre arter og samfunnsinteresser, som kan spenne fra den viktige elvemuslingen og den økende interessen for elverafting, til samfunnets behov for flomdemping og mer fleksibel kraftproduksjon.

Forskningssenteret «HydroCen» et samarbeid mellom NINA, NTNU og SINTEF.