Wittgenstein, Popper og ildraken

Ti minutters intens krangling. En rødglødende ildrake. Et sammenstøt av dimensjoner mellom Wittgenstein og Popper − to av det 20. århundrets største tenkere.  

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Serie om store personfeider

Vi retter blikket mot noen av de tankevekkende historiske slagsmålene mellom forfattere, filosofer, politikere, sportsstjerner og store religiøse tenkere.

Hvorfor kjempet de mot hverandre? Hva kjempet de om? Og hva betydde kampen for ettermælet deres - og for historien?

Artiklene i serien er produsert av videnskab.dk og de er:

De to duellantene

Ludwig Wittgenstein (1889-1951) var en østerriksk filosof, men hans universitetskarriere utspilte seg primært i England.

Wittgenstein regnes for en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike filosofer.

Man skiller mellom den tidlige og sene Wittgenstein på grunn av det filosofiske skifte fra hans første hovedverk, «Tractacus Logico-Philosophicus», til det senere «Filosofiske undersøkelser».

Ideene hans om logikk, bevissthetsfilosofi og matematikkens grunnproblemer har satt dype spor i hele samtidens filosofiske tenkningen.

Det er imidlertid særlig hans språkfilosofi − og hans betoning av at språk og verden gjensidig påvirker og skaper hverandre − som i dag står som er kardinalpunkter i språkfilosofiens historie.

Karl Popper (1902-1994) var født i Østerrike, men gjorde også karriere i England.

Innen vitenskapsfilosofien er Poppers filosofi i dag ikke til å komme utenom.

Særlig kjent er han for sin falsifikasjonsteori.

Popper, som hadde røtter i naturvitenskapen, hevdet at enhver vitenskapelig teori skal kunne motsies.

Gjennom motsigelsen − den kritiske rasjonalismen − gjør vitenskapen framskritt, idet nye erkjennelser oppstår som så igjen skal kunne rammes av kritikk.

Vi står i et fullt lokale i King’s College. Midt i det fornemme universitetsmiljøet i Cambridge i England. Det er fredag 25. oktober 1946. Klokken har akkurat slått 20.30.

Inn i lokalet trår kveldens gjestetaler, filosofen Karl Popper, som har sett spesielt frem til denne kvelden. Særlig til møtet med den store, anerkjente professoren Ludwig Wittgenstein.

Popper er møtt opp for å snakke om noe så tilsynelatende harmløst som «Finnes det filosofiske problemer?». Det skal vise seg å være et særdeles brennbart emne. På flere måter.

Avbrøt

− Mye av det som skjer denne kvelden − en helt enestående kveld i filosofiens historie − står i dag som en myte. Men faktum er at Popper ikke hadde snakket i mer enn ti minutter før Wittgenstein følte seg så provosert at han begynte å avbryte taleren.

Det forteller Anne-Marie S. Christensen, adjunkt ved Institutt for filosofi, pedagogikk og religionsstudier ved Syddansk universitet.

Hun har i flere år arbeidet inngående med Wittgenstein, og er selv dypt fascinert av det berømte sammenstøtet.

− Møtet mellom de to er så interessant fordi vi vet noe om det som skjedde, samtidig som det knytter seg en masse mystikk til historien.

- Man kan spørre seg hvordan det imidlertid kunne gå til at et ti minutter kort møte kunne sette seg så dype spor i filosofihistorien, forteller forskeren.

Misunnelsen

Når Wittgenstein og Popper i dag nevnes i samme setning, er det som oftest kontroversen deres som trår i forgrunnen. Men det hører med til historien at de to også hadde flere slående fellestrekk.

De hadde begge jødisk bakgrunn og kom fra storbyen Wien, som i begynnelsen av forrige århundre dampet av kunst, musikk og filosofisk tenkning.

Ludwig Wittgenstein. (Foto: Wikimedia Commons, se lisens her)

Dessuten er det ikke tvil om at Popper speilte seg i den eldre Wittgenstein.

− Popper så i Wittgenstein en tenker som ting var falt lett for. Wittgenstein tilhørte en av de rikeste og kulturelt sett mest toneangivende familiene i Østerrike.

- Popper hadde måttet kjempe seg opp den sosiale og intellektuelle stigen, og han syntes at Wittgenstein i for høy grad hadde fått ting i hendene. Han var misunnelig, sier Christensen.

Filosofi er overflødig

Forskeren vender blikket mot den filosofiske siden av saken. Også her var Wittgenstein og Popper langt fra enige.

− Deres inngang til filosofien var avgjørende forskjellig. Wittgenstein hadde en idé om at når vi forsøker å forklare verden, er det i språket det går galt.

Karl Raimund Popper. (Foto: Lucinda Douglas-Menzies/National Portrait Gallery, London)

- I Wittgensteins øyne er filosofiens oppgave å rydde opp i språket. Når den har gjort det, blir den til gjengjeld i en viss forstand overflødig, forklarer hun.

Nettopp derfor var Popper i støtet da han kom inn i det fulle lokalet i Cambridge. Han hadde en misjon. Popper ville konfrontere Wittgenstein med hans destruktive syn på filosofien.

− Popper ville ha Wittgenstein til å forholde seg til hvorfor man overhodet skal drive filosofi hvis den bare løser språklige knuter. Popper mente i stedet at filosofien gir oss en enestående innsikt i oppbygningen av verden, sier forskeren.

Men Wittgenstein gjennomskuer øyeblikkelig Poppers ærend. Og blir dypt provosert.

− Wittgenstein vil simpelthen ikke akseptere at filosofien skulle ha en privilegert status. Og han mener at ideen om at den har en privilegert status er ren arroganse fra filosofenes side, sier Christensen.

Ildraken

Wittgenstein møter derfor Poppers innledende ord med skarpe motangrep. I de neste minuttene fyker utfordringene gjennom rommet.

På et tidspunkt begynner Wittgenstein, som har plassert seg ved siden av kaminen, å stikke voldsommere og voldsommere i glørne med en ildrake.

Ifølge en av mytene ble Wittgenstein så opphetet av raseri at han truer Popper med den rødglødende ildraken. Det kjøper imidlertid ikke Christensen.

− Det som antagelig skjer er at en av tilhørerne − nemlig den tredje store filosofen, Bernard Russell − ber Wittgenstein om å legge ned ildraken. Wittgenstein føler seg snakket ned til og forlater lokalet i affekt.

Slik sluttet de ti minuttene i det fulle universitetslokalet i Cambridge.

Deretter begynner Wittgensteins beundrende skare av studenter å bombardere Popper med spørsmål. Et av dem lyder: «Kom med et eksempel på en moralsk teori som alltid holder».

Popers svar faller straks: «Man skal ikke true gjesteforelesere med ildraker».

Lenker

Les mer om Wittgenstein på http://www.wittgenstein-network.dk/

teorier.dk om Wittgensteins logikk og språkfilosofi

Psykologibasen.dk om de psykologiske sidene av Wittgenstein

Det internasjonale Karl Popper-instituttet

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
 

Powered by Labrador CMS