I 2007 døde 662 kvinner av brystkreft i Norge. Det er det laveste antallet på flere år. (Foto: Shutterstock)

Nye typer brystkreft

Brystkreft er egentlig mange forskjellige sykdommer som må behandles ulikt. En ny metode gjør det mulig å dele brystkreft opp i enda flere undergrupper.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Brystkreft, som er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner, er en svært kompleks sykdom. Både måten den arter seg på, respons på behandling og utfall er veldig forskjellig fra kvinne til kvinne.

– Det er i dag et stort fokus på at behandling av brystkreft i større grad bør tilpasses den enkelte pasient, forteller Ingrid Gribbestad som er professor ved NTNU.

Ved kreftsykdom skjer det endringer i vevets og cellenes anatomi, og det er dette legene vanligvis har sett etter for å diagnostisere kreft. Men vevets funksjon og metabolisme endres også, og kanskje før de anatomiske endringene kan oppdages.

– Analysemetoder som kan beskrive disse endringene, kan derfor gi verdifull informasjon når legene skal bestemme hvilken behandling en pasient skal få. Det er dette vi forsker på, forklarer Gribbestad.

Svulster med ulike egenskaper

I 2000 viste norske og amerikanske forskere, med Anne-Lise Børresen-Dale i spissen, at det finnes fem undergrupper av brystkreft og som viste forskjeller i overlevelse. I de ulike gruppene er aktiviteten til genene forskjellig og det er ulike gener som er skadet.

Resultatene vakte oppsikt verden over og underbygget at man bør behandle pasientene mer individuelt siden svulstene i hver undergruppe har spesielle kjennetegn.

Men forskerne mente det måtte finnes enda flere undergrupper. I vinter, rundt ti år etter de første undergruppene ble presentert, kom beviset på at de hadde rett.

Da avslørte Gribbestads forskergruppe, i samarbeid med Børresen-Dale, funn som viste tre nye undergrupper av brystkreft. Funnene er publisert i tidsskriftet BMC Cancer.

Først ute med nye grupper

– Den ene undergruppen, og den største, som Børresen-Dale og hennes gruppe identifiserte, har vi klart å dele opp i tre nye undergrupper.

– Det viser at det er mulig å trenge enda dypere inn i materien, og sannsynligvis kan alle de opprinnelige undergruppene deles inn i flere, sier Gribbestad.

Resultatene har de fått ved å kombinere flere metoder for å studere svulstens egenskaper.

Mens Børresen-Dale bruker teknologi som gjør det mulig å studere aktiviteten til de ulike genene i svulsten, bruker Gribbestad og hennes forskergruppe en spesiell MR-skanner som gjør det mulig å undersøke molekylære prosesser i vevsprøver. 

Tidligere studier har vist at metoden forskerne ved NTNU har utviklet, kan skille mellom normalt vev og kreftvev. Men det er første gang noen viser at de molekylære prosessene i likhet med den genetiske aktiviteten er forskjellige fra svulst til svulst.

Viktig for behandling

Ingrid Gribbestad (t.v.) og Anne-Lise Børresen-Dale. (Foto: Elin Fugelsnes)

– Det er mange slike prosesser som foregår i en svulst, og de vanligste handler om å vokse og å spre seg. Målet vårt er å få et så godt bilde som mulig av disse prosessene, forklarer Gribbestad.

Det kan komme pasientene til gode i framtida.

– Jo mer vi vet, jo større er sjansene for å finne fram til ulike legemidler som kan stoppe prosessene som fører til en dårlig utvikling for enkelte brystkreftpasienter. Kanskje kan vi skille ut pasienter som ikke har nytte av en bestemt behandling, eller som vil ha spesielt god effekt av en behandling, forteller Gribbestad.

Funnene som hun og kollegene har gjort, antyder for eksempel at den ene av de tre nye undergruppene av brystkreftpasienter, har en dårligere prognose enn de andre. Men dette gjenstår å bekrefte i nye prøver.

Nyttig biobank

Forskningsmiljøet i Trondheim er i ferd med å bygge opp en biobank med vevsprøver fra brystkreftpasienter i Midt-Norge. Hittil har de samlet prøver fra 800 pasienter, og i denne studien brukte de 50 av prøvene.

– Det unike med denne metoden er at vi får rask kartlegging uten at vevet fra svulstene ødelegges. Dermed kan vevet brukes til flere undersøkelser senere, påpeker Gribbestad.

Nå skal forskerne gjenta forsøkene på opp til 2000 prøver i det nye K.G. Jebsen-senteret for brystkreft, under ledelse av Børresen-Dale.

Tar i bruk teknologien

Gribbestad er også opptatt av at de ulike teknologiene som blir utviklet, tas i bruk i planlegging og oppfølging av brystkreftbehandling. Det har hun og kollegene lykkes med.

– Vi har hele tiden hatt et nært samarbeid med de som jobber i klinikken på St. Olavs Hospital, blant annet gjennom studier på pasienter.

– Det har ført til at sykehuset nå er i gang med å videreutvikle retningslinjer for MR-avbildning til bruk i behandlingsoppfølging av pasienter med lokalavansert brystkreft i Midt-Norge, forteller Gribbestad.

Referanse:

Eldrid Borgan et.al., Merging transcriptomics and metabolomics - advances in breast cancer profiling, BMC Cancer, 2010

Lenke: 

Forskningsrådets program Klinisk forskning

Powered by Labrador CMS