Bjørnen i den amerikanske nasjonalparken Yellowstone kan nå spise seg mett på bær. Det er takket være at reintrodusert ulv har redusert bestanden av hjortedyr. (Foto: Yellowstone National Park)

Ulv ga mer bær til bamsen

I nasjonalparken Yellowstone i USA kan bjørnen igjen spise seg mett på bær takket være at ulven er tilbake i nabolaget.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ulvene ble tidlig utryddet fra Yellowstone, men ble reintrodusert på 1990-tallet. Da hadde i mellomtida bestanden av den nordamerikanske hjorten wapiti vokst seg tallrik.

Denne hjorten står høyt på ulvens liste over favorittmat. For ulveflokkene som etter hvert etablerte seg var det bare å ta for seg.

De effektive jegerne har nå endret balansen i økosystemet i parken i positiv retning, ved å gjøre store innhogg i byttedyra og dermed redusere overbeiting. Det er godt nytt for mange andre av dyra i Yellowstone.

Bra for bjørnen

Hjorten beitet hardt på busker og lyng, inkludert de plantene som gir bær som bjørnen er så glad i.

På seinsommeren er bær mange steder en veldig viktig næringskilde for bjørnen som har det travelt med å legge på seg godt med fett før vinterdvalen. Bæra er rike på karbohydrater som bamsen trenger på denne delen av året.

Før ulven kom tilbake utgjorde imidlertid bær en mindre del av dietten til Yellowstone-bjørnen enn hos slektninger i andre deler av Nord-Amerika.

Spiser mer bær

Med ulvene tilbake har andelen bær i bjørnebæsj i august måned nesten doblet seg på få år, går det fram av en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Animal Ecology.

Disse bæra blir mat for bamsen, som spiser alt den kan i på seinsommeren for å gjøre seg klar til å gå i hi. På norsk heter busken taggblåhegg. (Foto: Oregon State University)

Studien er ledet av professor William Ripple ved Oregon State University.

- Bær er en av mange kilder til næring som hjelper bjørnen til å overleve og reprodusere seg, og kan i deler av året mange steder i Nord-Amerika utgjøre mer enn halvparten av dietten deres, sier Ripple i en pressemelding fra universitetet.

Variert meny

Grizzlybjørn er et annet navn på den nordamerikanske brunbjørnen. Den er underart av samme art som vår egen brunbjørn.

Den har en variert diett med både hjortedyr, laks, insekter, planter - og bær - på menyen.

Bjørnen kan ta hjortekalver, men kan også spise fra kadaver drept av ulv.

Fra andre deler av Nord-Amerika skal det finnes flere eksempler fra de siste hundre år på at bjørn har blitt skadelidende som følge av overbeiting av husdyr eller hjortedyr, går det fram av studien.

Økosystemet

Det er ikke bare bamsefar som påvirkes av at bestanden av hjortedyr holdes nede.

De samme plantene som gir bær om høsten har blomster som gir verdifull næring til kolibrier tidligere på året. Også sommerfugler og andre insekter nyter godt av dette.

På høsten gir bæra ikke bare mat til bjørnene, men også til andre pattedyr og mange fugler.

Topp-predatorer som ulv kan med andre ord gi ringvirkninger gjennom hele økosystemet. Yellowstone framstår som et lærestykke på hvordan artene er gjensidig avhengig av hverandre.

Mer bever

Men det slutter ikke der. Hjorten tok også for seg av osp og vier. Tidligere studier tyder på at disse treslagene har gjort et comeback etter at ulven kom tilbake.

Mer osp og viser har igjen gitt mer bever og bedre levekår for andre dyr, som amfibier. Det har også blitt mer bison.

Den siste ulven ble skutt i Yellowstone i 1926. Mellom 1914 og 1926 var det da skutt minst 136 dyr. Midt på 1990-tallet ble de reintrodusert.

Ulv i Yellowstone nasjonalpark, som nå har en levedyktig bestand av ulv. Det har påvirket hele økosystemet i nasjonalparken. (Foto: iStockphoto)

Ved siste telling i 2011 var det i Yellowstone 98 ulver fordelt på ti flokker. Det er også ulv utenfor nasjonalparken, og i dette området er bestanden så robust at det nå er innført regulær jakt på ulv.

Færre hjort

Etter at ulven kom tilbake til Yellowstone har antallet hjort gått ned fra 19000 til under 4000.

Når det gjelder hvilke bær bjørnen spiser, har forskerne særlig sett på en busk som på norsk heter taggblåhegg, som har store bær og i Norge kun finnes som hageplante.

Endringene i økosystemet vil fortsette, antar man.

- Selv om det igjen finnes ulver i nasjonalparken, tror vi at det kan ta flere år for vi ser en mer markert økning i antall busker med bær, størrelsen på buskene og bærproduksjonen, skriver forskerne i sin artikkel.

Annerledes i Skandinavia

Ulveforsker Olof Liberg, forskningsleder ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), sier at vi ikke kan forvente oss tilsvarende effekter av økningen i ulvestammen i Norge og Sverige.

- Yellowstone er en villmark der mennesket ikke har noen påvirkning. I Skandinavia har ulven kommet tilbake i en skog som er helt styrt av mennesker, sier han til forskning.no.

Hos oss spiller elgen en lignende rolle i økosystemet som wapitien i Yellowstone. Men både i Norge og Sverige var antallet elg grundig regulert gjennom jakt lenge før ulven viste seg på nytt.

Dessuten er hogst og planting viktige faktorer som styrer plantesamfunnene.

Ikke villmark

- Vi har rett og slett ikke et naturstyrt system. Dette i motsetning til Yellowstone, der ulven kom tilbake til en villmark, sier Liberg.

En kollega av ham har studert hvilke dyr som nyter godt av åtslene ulven legger igjen. Det er særlig rev, ravn og nøtteskrike. I tillegg kan både kongeørn og hønsehauk hente seg en ekstra matbit etter ulvejakten.

Men forskerne har ikke sett på om disse dyra har blitt mer tallrike som følge av ulvens tilbakekomst. Det kan være at de bare har funnet andre kilder til mat.

- Når det gjelder effekter på vegetasjonen, har vi ikke studert dette, men vi forventer oss kun begrensede effekter, sier Liberg.

Referanse:

William Ripple, Robert Beschta, Jennifer Fortin og Charles Robbins: ”Trophic cascades from wolves to grizzly bears in Yellowstone,” Journal of Animal Ecology 29. juli 2013. Se sammendrag.

Powered by Labrador CMS