Forhistorisk øgle overrasker med fiskehale

Et nytt halefinnefunn på fossilet av den uttdødde kjempeøglen Prognathodon revolusjonerer oppfatningen av havets mektigste øgle i kritt-tiden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

At Prognathodon hadde halefinne betyr at den kan ha svømt bedre og kanskje var den og øgler i samme familie som utkonkurrerte fiskeøglene for 80 millioner år siden, lurer den norske paleontologen, Jørn Hurum. (Foto: (Foto/Illustrasjon: Johan Lindgren og Stefan Sølberg))

Kritt

Geologisk periode,146–66 millioner år tilbake.

Den kan deles inn i to epoker: tidlig- og sen-kritt med alder henholdsvis 146–100 og 100–66 millioner år.

Perioden varte i 80 millioner år, og etterfølges av tertiær.

I havet var det et yrende liv med marine bløtdyr som ammonitter, belemnitter, brachiopoder, muslinger og pigghuder.

Benfisk var i rivende utvikling, mens marine reptiler som plesiosaurer og ichthyosaurer fortsatte å trives.

Mosasaurene utviklet seg raskt til store former og fikk en vid utbredelse.

Kilde: Store norske leksikon, om kritt

Hittil har oppfatningen vært at havøglene hadde fiskelignende, men med lang og smal kropp uten halefinne, og at de tok seg frem i vannet ved å bukte seg fremover, som en ål. Nå må kanskje forskerne revurdere synet.

Det var et internasjonalt forskerteam, ledet av den svenske forskeren ved Lunds universitet, Johan Lindgren, som oppdaget et tydelig avtrykk av en fiskelignende halefinne på den forhistoriske mosasauren Prognathodon.

Prognathodon på opptil 15 meter lengde var en kjempehavøgle i familien mosasaur, maritimer øglene som regjerte planeten i perioden kritt, sammen med dinosaurene.

– Etter å ha forsøkt å rekonstruere halefinnens utseende utelukkende ut fra skjelettet gjennom flere år, sto jeg plutselig fremfor det endelige beviset, sier Lindgren til Nature Communicatons.

Jørn Hurum under egen utgravning av havøgler, på Svalbard.

Bedre svømmere enn antatt

Det er avtrykk etter skinn fra finnen og forstenet bløtvev, som beviser at det var en fiskelignende halefinne hos arten.

– Følelsen var helt enkelt fantastisk! Jeg var våken i to døgn i etterkant, fylt av eufori, sier den svenske forskeren.

– Med en fiskehale får du mye større fart, og det betyr at du fanger ting mye bedre og kan stikke av fra ting mye fortere. Du har en raskere livsstil, sier førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo og paleontolog, Jørn Hurum, og legger til:

– Det at den hadde halefinne betyr at den ikke bare oppholdt seg i nærheten av land slik man hittil har trodd. Den kunne også ta seg ut på bøljan blå.

En annen gruppe marine øgler, fiskeøglene, oppsto for omtrent 240 millioner år siden og døde ut for 80 millioner år siden. De var perfekt tilpasset livet i havet med en delfinaktig kropp og stor fiskehale. Når fiskeøglene forsvant, blomstret mosasaurene.

Til nå har man tvilt på at det var konkurranse fra mosasaurene som gjorde at fiskeøglene forsvant. Men kanskje var det årsaken likevel, lurer Hurum.

– Nå som vi ser at mosasaurene var mye bedre svømmere enn hittil anntatt, er det spennende. Det kan kanskje gi oss svar på fiskeøglenes gåtefulle utdøen, sier  Hurum.

Et annet Prognathodon-fossil, som finnes ved Royal Tyrrell Museum i Canada. (Foto: Wikimedia Commons)

Ungdyr

Gjennom krittiden var mosasaurene de dominerende jegerne i havet. De kunne bli opp til 15 meter lange, men eksemplaret som nå har fått påvist halefinne var et ungdyr på rundt en og en halv meter.

Det ble funnet i Jordan i 2008, og inngår i Eternal River Museum of Natural Historys samlinger i Amman i Jordan.

Lindgren var ikke med da fossilet ble funnet. Han ankom Jordan i desember 2011. Det er ikke bare halen og hodet som er tilnærmet komplett, men også resten av kroppen.

Øglens fiskelignende kroppsform og todelte halefinne minner om de man finner hos andre, voksne havdyr – som de utdødde fiskeøglene, og haier og hvaler.

– Fossilet viser til og med hvordan nye funn kan endre den allmenne oppfatningen om utdødde dyrs liv og levne, og dessuten om hvilken fantastisk tilpasningsdyktighet som reptiler besitter, sier Lindgren.

Han konstaterer at mosasaurenes utviklingshistorie er et av de beste eksemplene på evolusjon i storskala, og på hvordan dyrs utseende forandres som tilpasning til et nytt miljø.

Referanse:

J.Lindgren,  H. F. Kaddumi, M. J. Polcyn. Soft tissue preservation in a fossil marine lizard with a bilobed tail fin. Nature Communications,10.september 2013

Powered by Labrador CMS