Forskere har samlet inn data fra brusdrikkere i Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Hellas, Nederland, Norge, Spania, Sverige og Storbritannia. (Foto: Jan Faukner / Shutterstock / NTB scanpix)

Folk som drikker brus – både sukkerfri og vanlig – lever kortere

Brus hører ikke til i hverdagen, sier forsker.

Brus kobles til økt risiko for å dø tidligere. Det er konklusjonen i et stort europeisk forskningsprosjekt basert på informasjon fra mer enn 450 000 mennesker.

I forskningsarbeidet har forskere fulgt forsøkspersonene over 16 år, og i løpet av den perioden hadde de som drakk mer enn 2 glass brus om dagen 17 prosent høyere risiko for å være døde etter 16 år sammenlignet med de som drakk under ett glass.

Både vanlig brus og sukkerfri brus kobles til et kortere liv.

– Det mest skremmende er forsøkspersonene ble spurt om inntaket av brus på 1990-tallet, og da var det mange som ikke hadde drukket brus hele livet. Likevel så vi en klar tendens. Ser vi lenger fram, kan det se enda verre ut, ettersom unge mennesker drikker langt mer brus i dag enn på 1990-tallet, sier en av forskerne som står bak den nye studien, overlege Anne Tjønneland fra den danske organisasjonen Kræftens Bekæmpelse.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine.

Studien er en korrelasjonsstudie, der forskerne ser etter statistiske sammenhenger.

Brusdrikkere lever altså kortere, men studien kan ikke fastslå om det er brus som er årsaken – for andre faktorer de har til felles kan også spille inn.

Spesielt barn og unge bør redusere inntaket av brus

Samlet sett styrker studien bevisene for at det er farlig å drikke brus.

Det skriver Anne Dahl Lassen, som er seniorforsker ved DTU Fødevareinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

Lassen forsker på ernæring, men har ikke deltatt i arbeidet med studien.

– Brus øker også risikoen for overvekt, dårlig tannhelse og mangel på vitaminer og næringsstoffer. Dette viser at det er behov for tiltak, særlig rettet mot barn og unge, som har det høyeste inntaket, skriver Lassen.

56 000 dansker har deltatt

Studien i JAMA Internal Medicine er basert på data hentet inn på 1990-tallet. 452 000 europeere fra 10 land fortalte blant annet om inntaket av brus.

56 000 dansker har vært med i studien, og disse var mellom 50 og 64 år gamle. I andre land har noen av forsøksdeltakerne vært yngre, men de aller fleste har vært middelaldrende. Gjennomsnittsalderen på tvers av landene var 50 år.

I løpet av 16 år døde 41 693 av forsøksdeltakerne (15 000 i Danmark), og etter å ha justert for feilkilder kunne forskerne undersøke om brus økte risikoen.

Resultatet ble at:

  • 9,3 prosent av de forsøksdeltakerne som drakk mindre enn ett glass brus i måneden (21 032 av 225 543 personer), var døde 16 år senere.
  • Tallet var 11,5 prosent for de forsøksdeltakerne (831 av 7402 personer) som drakk mer enn 2 glass om dagen.

Det tilsvarer en økt risiko på 17 prosent.

– 17 prosent er en betydelig økning. Og vi her har justert for overvekt, så tallet kan være mye høyere, forklarer Anne Tjønneland.

Matcher studier fra USA

Resultater stemmer ifølge Tjønneland med resultater fra lignende studier i USA. De fant også en sammenheng mellom inntak av brus og risiko for å dø tidlig.

Da forskerne bak den nye studien fant ut at de som drakk lettbrus, i høyere grad døde av hjerte/kar-sykdommer, mens de som drakk vanlig brus, i høyere grad døde av sykdommer i fordøyelsessystemet.

Forskerne fant også en kobling med inntak av brus og økt risiko for å utvikle Parkinsons sykdom.

Endrer på tarmbakteriene

Anne Tjønneland peker på innholdet av fruktose som en mulig forklaring.

Fruktose kan føre til redusert insulinfølsomhet, og det kan føre til hjerte/kar-sykdom, uavhengig av overvekt.

– Det er gjort lignende funn når det gjelder juice, sier Tjønneland.

For lettbrus kan problemet være endringer i sammensetningen av tarmbakteriene.

Tarmbakterier har en enorm stor innflytelse på helsen, og endringer kan føre til overvekt, inflammatoriske sykdommer som sklerose, hjerte/kar-sykdommer og psykiske lidelser.

Drikk vann

Anne Tjønneland mener stort inntak av brus antagelig er en markør for andre ting.

Det er en bestemt gruppe mennesker som drikker mer enn to glass brus om dagen, og de er kanskje også mer tilbøyelige til å røyke og hoppe over treningen.

Men brus innebærer inntak av enorme mengder sukker eller kunstige søtningsmidler på veldig kort tid.

– Brus er ikke noe man skal drikke til daglig. Det er ikke bare på grunn av faren for overvekt folk bør holde seg unna brus. Det øker risikoen for hjerte/kar-sykdommer, tarmkreft og andre sykdommer i mage/tarm-kanalen. I hverdagen bør man drikke vann, sier Tjønneland.

Referanse:

A. Mullee mfl: «Association Between Soft Drink Consumption and Mortality in 10 European Countries, JAMA Internal Medicine (2019), doi: 10.1001/jamainternmed. 2019.2478» Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS