Stig Haugsbø Andersson har laget et eget oppvarmingsprogram som skal forebygge skulderskader. (Foto: Emil Solli)

Enkle grep gir mindre fare for skulderskader i håndball

Forsker har laget et eget oppvarmingsprogram for forebygging av skulderskader.

Stipendiat Stig Haugsbø Andersson ved NIH har undersøkt om det er mulig å forebygge skulderproblemer i topphåndball.

Og svaret er oppløftende.

Ved hjelp av et ti minutters oppvarmingsprogram ble risikoen for skulderskader betraktelig mindre blant spillere som var med i undersøkelsen.

– Resultatet er svært positivt. På et elitehåndballag vil det til enhver tid være fem–seks spillere som sliter med skulderplager. Hvis de følger vårt oppvarmingsprogram, vil antall spillere med skulderproblemer være redusert til kun tre, sier Andersson.

Nytt oppvarmingsprogram

46 kvinne- og herrelag fra norsk elite- og 1. divisjon har vært med i forskningsprosjektet. Halvparten av lagene gjennomførte tradisjonell oppvarming, mens resten av laget inkluderte det nye programmet i oppvarmingen.

Treningsprogrammet som skal forebygge skulderproblemer, inneholder blant annet øvelser som skal gi mer bevelighet og styrke i skulderen, økt styrke i skulderbladsmuskulatur og økt rotasjonsbevegelighet i ryggsøylen.

– Trener eller kaptein stod for gjennomføringen av oppvarmingen og ikke det medisinske personalet i klubben. Dette er viktig for at programmet også skal kunne benyttes av håndballag i lavere divisjoner som ikke har et medisinsk apparat, forklarer Haugsbø Andersson.

Men det ble også rapportert om utfordringer med det nye oppvarmingsprogrammet. Dette gikk særlig på at programmet var for tidkrevende og at anbefalt hyppighet ikke ble fulgt.

– Vår anbefaling er at programmet gjennomføres minst tre ganger i uken. Men gjennomsnittet som ble rapportert lå på bare 1,6 ganger i uken, sier han.

Stort potensial for færre skader

Mange håndballspillere får ikke tatt ut sitt fulle potensialet fordi de sliter med skulderproblemer.

Plagene kommer ofte i rykk og napp, og treningen må derfor justeres ned når problemene melder seg. Dermed får ikke spillerne en optimal kontinuitet i treningen, og prestasjonen på banen blir potensielt dårligere.

Dette gjelder ikke bare for elitespillere, men også for spillere i lavere divisjoner.

– På elitenivå gjennomføres det om lag fem treningsøkter i uka. Dette utgjør om lag 100 timer med oppvarming i året. Hvis disse timene blir brukt på oppvarming som forebygger skulderproblemer, så er sjansene store for at spillerne unngår slike plager i fremtiden, sier Haugsbø Andersson.

Manglende forskning på forebygging

Tidligere forskning har dokumentert høye forekomster av skulderproblemer i elitehåndballen. Men det har aldri tidligere vært utført forebyggende studier.

– Utarbeidelse og testing av et treningsprogram er både en tidkrevende og kostbar prosess. Men det er også denne biten som har manglet for å kunne få en løsning på et stort problem for håndballsporten. I denne prosessen har jeg også hatt et godt samarbeid med Norges Håndballforbund, sier Haugsbø Andersson.

Må endre oppvarmingskulturen

Både trenere og kapteiner som var med i undersøkelsen fortalte at de har stor tro på at treningsprogrammet har forebyggende effekt på skulderproblemer. Likevel rapporterte bare 30 prosent av den samme gruppen at de vil ta i bruk oppvarmingsprogrammet til neste sesong.

– Dette viser at mange trenere tar for lett på oppvarming og kjører «autopilot» og tradisjonell oppvarming fremfor å tenke nytt om denne viktige delen av treningen, sier han.

NIH-stipendiaten håper nå at det nye treningsprogrammet kan bli en del av pensum på trenerutdanningen, slik at man kan få endret kulturen rundt oppvarming i håndballklubbene.

Referanse:

Andersson, S. H: Skadeforebygging i elitehåndball. Doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole. 2018. Sammendrag

Powered by Labrador CMS