Kommentar: Søvn og det overnaturlige

Spøkelser og bankeånder, nær døden-opplevelser, UFO-kidnappinger.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

søvnparalyse og våkendrøm

Søvnparalyse er en muskellammelse som forekommer i overgangen fra våken tilstand til søvn, eller omvendt.

Våkendrøm, hypnagoge hallusinasjoner, er sanseopplevelser, som ikke har rot i virkeligheten. Hallusinasjonene finner sted i overgangen mellom vågen tilstand og søvn.

Tidligere i uken var jeg sjuk med litt feber. Ved halv ni-tiden var ungene ute av huset, og jeg la meg nedpå igjen. Stillheten senket seg over huset - men plutselig, etter noen minutter begynte det å skje.

Skrik og skrål! Det var unger i trappa, noen fõr rundt inne på barneværelset.

Jeg satte meg opp i senga, - og i det samme forsvant lydene.

Merkelig, for jeg hadde ikke sovet. Jeg lå jo bare og kikket på lysstripene i taket.

I går skjedde det samme igjen. Uten feber, riktignok, men fremdeles litt utafor.

Etter å ha ryddet en skokk med unger til skoler og barnehager, la jeg meg nedpå: I nesten samme øyeblikk banket det på døra! Jeg satte meg opp, og bankingen fortsatte. Den ga seg ikke før jeg var halvveis nede i trappa - og selvsagt var det ingen utenfor. Vi bor jo tross alt langt fra folk.

"Erik Tunstad."

Den neste timen ble jeg forstyrret av banking, hyling og stemmer, helt til jeg ga opp forsøket på å innhente den siste ukens kraftig akkumulerte søvnunderskudd. Jeg fyrte i ovnen, solen kikket inn gjennom vinduet - og resten av dagen var himmelsk fred.

Er det rart folk blir hus-redde?

Eller: Er det rart så mange paranormale fenomener er knyttet til hus? Spøkelser går igjen der. Vardøger er noe vi stort sett hører når vi er hjemme. Bankeånder opererer sjelden på bussholdeplasser og på offentlige toalett - men er nærmest per definisjon et villafenomen. Folk opplever nær døden- og ut av kroppen-opplevelser enten når de er nær døden - eller i sine senger. Ikke engang de utenomjordiske respekterer privatlivets fred, men trenger seg inn i folks soverom for å kidnappe dem opp i sine flygende tallerkener.

Jeg forsøker ikke nå å antyde at søvn er den eneste forklaringen på all verdens paranormale fenomener, men vi bør merke oss at det er så å si utelukkende i husene våre vi sover. Alle andre steder vi befinner oss i samfunnet, eller i naturen, er vi stort sett våkne, bevisste og ved våre fulle fem.

Stort sett. Ut av kroppen-opplevelsen er relativt ofte rapportert fra togkupeer og busseter (og hva gjør man der?).

Hvilket bringer oss til poenget: hjernen. Og søvnen.

En typisk norsk og skummel historie er ofte omtrent som følger: Det var sent på natten. Jeg våknet med et rykk. Døren til rommet gled sakte opp - og inn kom en kvinne?

Ofte er hun kledd i rare, gammeldags klær, og ofte skjer dette hvis du sover på ukjente steder - kanskje i hus der du har hørt at slikt kan skje? Personen som opplever dette er ofte helt klart våken (i hvert fall etter eget utsagn), men klarer av mystiske grunner ikke å bevege en finger. Det hele kan derfor bli en creepy opplevelse, etter hvert som den hvite damen (eller nå for tiden vel så ofte den lille, grå utenomjordiske) beveger seg mot deg, der du ligger lammet i senga.

Og ofte er historiene, hvis vi ser bort fra skrekkelementene, ikke så ulike mine egne, som jeg fortalte om ovenfor.

Felles for de fleste slike opplevelser, er at de dukker opp i det man faller i søvn, eller i det man våkner. Det kalles våkendrøm, eller hypnagog drøm, for å bruke et forvanskende ord.

Våkendrøm er et velkjent nevrologisk fenomen, og er altså et mellomstadium mellom søvn og våken tilstand. Deler av bevisstheten din er våken - du kan se ut i rommet, høre lyder osv - men oppå dette kan det projiseres fragmenter av drøm, drøm som kanskje spinner videre på tanker du har hatt eller sanseimpulser du får der og da.

At du i en slik tilstand ikke kan bevege deg - og derfor får den forferdelige opplevelsen av å ikke kunne beskytte deg mot hva som måtte skje - skyldes at bevisste muskelbevegelser stort sett kobles ut i søvne, og mens vi drømmer (en tilpasning partneren din kan være glad for, når du drømmer at du deltar i landskamp i fotball eller VM i gjørmebryting).

Denne søvnparalysen fortsetter over i våkendrømmen fordi de involverte nevronene i hjernen ikke er blitt reaktivert omgående, slik de normalt skulle blitt. Vi er våkne, men drømmen har ikke helt sluppet taket.

Våkendrømmer og søvnparalyse er ofte forbundet med andre former for søvnforstyrrelser, som for eksempel narkolepsi, der pasienten plutselig kan falle i REM-søvn (drømmesøvn) når som helst på dagen.

Folk som ikke er oppmerksomme på at denne typen tilstander forekommer nokså hyppig, vil lett kunne tolke sine opplevelser som noe paranormalt. Det virker tross alt skremmende virkelig, og vi har jo alle hørt slike historier før, så dette er vel bare enda et bevis på at det overnaturlige virkelig finnes?

Folk med et litt mer rasjonelt sinnelag vil i slike drømme- og søvnhypoteser finne et godt alternativ til spøkelser, eller til de hundretusener av marsboere som hvert år sies å kidnappe et enda høyere antall mennesker verden over (men av en eller annen uforståelig grunn, særlig amerikanere).

Powered by Labrador CMS