En undersøkelse Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) gjennomførte i høst viser at 47 prosent mener at private kommersielle skoler ikke bør tillates, 37 prosent mener at slike skoler bør tillates, mens 16 prosent ikke har bestemt seg.

Ungdom mindre skeptiske

Ungdom er ikke like skeptiske til å tillate privatskoler som det befolkningen for øvrig er.

Blant de ungdommene som har gjort seg opp en mening, svarer 37 prosent nei til slike skoler, mens 35 prosent sier ja, 28 svarer både og.

Både når det gjelder ungdommene og befolkningen ellers, er kvinner langt mer skeptiske til privatskoler enn det menn er, skriver NSD i en pressemelding.

Østlendinger mest positive

Resultatene viser store regionale forskjeller. Mest positive til private skoler er folk i de vestre delene av Østlandet og i Oslo. Mens de er mest negative i Nord- og Midt-Norge.

I Nord-Norge er det 59 prosent som sier nei til private skoler, bare 25 prosent sier ja.

Til sammenlikning er det i Oslo 43 prosent som sier nei og 41 prosent som sier ja.

Støtte fra egne velgere

Regjeringspartiene har mest støtte blant sine egne velgere. Et stort flertall blant både Ap-, Sp- og SV-velgere er uenige i at man bør tillate private kommersielle skoler.

Mest kritiske til privatskoler er velgerne til SV, mens i Senterpartiet er det 28 prosent som mener at slike skoler bør tillates.

Blant Høyre og Frp sine velgere er 65 prosent positive til privatskoler.

Soria Moria-løfte

Regjeringen fulgte i går opp Soria Moria-erklæringens innholdet om friskoler og varslet kraftig brems på veksten i slike skoler.

Utspillet er ikke tatt nådig opp av opposisjonspartiene på Stortinget, som kritiserer regjeringen for politisk vilkårlighet og kunnskapsminister Djupedal for å opptre maktarrogant når han ved hjelp av strakstiltak vil stanse nesten 150 privatskoler.

Djupedal sier til NTB at han ikke er overrasket over reaksjonene fra opposisjonen. De politiske motstanderne får velge de karakteristikker de selv ønsker, mener han.

Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen er imidlertid glad for regjeringens friskolebrems.

- Forutsigbarhet

- Elevene har krav på forutsigbarhet, sa statsråd Djupedal da han tirsdag formiddag redegjorde for bakgrunnen for endringsforslagene.

Nærmere 24 000 elever tilhører i dag fristilte grunnskoler og videregående grunnskoler. Det er søknader om ytterligere 21 800 elevplasser på de to trinnene. Dette kaller Djupedal og regjeringen en ukontrollert vekst som kan skade det offentlige skoleverket.

Han vil i stedet bruke storparten av ressursene på den offentlige skolen.

Ubehandlede saker til side

Friskoler som har fått tillatelse til drift av den forrige regjering men ennå ikke har startet, vil heller ikke få lov til å sette i gang.

Videre vil ubehandlede søknader om oppstart av friskoler bli lagt til side. Men endringene får ingen betydning for friskoler som allerede er i drift.

Statsråden er ikke redd for søksmål fra privatskoler som allerede har fått et ja fra den forrige regjeringen. Han mener at departementet nå er på trygg juridisk grunn når den nå fryser nåværende lovtekst.

Politisk stryk

Opposisjonspartiene på Stortinget er ikke nådig i sin karakteristikk av regjeringens utspill.

Leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Ine Marie Eriksen (H), mener at Djupedal nå går til krig mot elever og foreldre som har et ønske om å velge noe annet enn den offentlige skole.

KrFs Ola T. Lånke kaller Djupedal maktarrogant og sier at statsråden nok en gang skaper usikkerhet og frykt i friskolekretser når det nå nærmest innføres unntakstilstand på dette området.

- Arrogant

Frps Anders Anundsen bruker også ordet arrogant, og peker på at Stortinget har vedtatt en friskolelov.

- Den gjelder uansett statsrådens politiske farge eller oppfatning, sier Anundsen. Venstres Odd Einar Dørum er skuffet.

- Gjennom å rive beina under alle typer friskoler over natten, presser Djupedal sin politiske vilje nedover skoleverket uten forsvarlig saksbehandling, sier Dørum til NTB.

- Tilfreds

I Utdanningsforbundet er stemningen noe annen. Nestleder Per Aahlin er tilfreds med at frisleppet som den forrige regjeringen sto for, nå blir stoppet.

Det er ifølge Aahlin både fornuftig og bra i forhold til de løftene som regjeringen har gitt.

Elevorganisasjonen jubler. Der mener man at større sosiale forskjeller og utvikling av eliteskoler er typiske konsekvenser av flere private skoler.

Gjennomføring

NSD-undersøkelsen ble gjennomført i begynnelsen av september i år i forbindelse med skolevalget.

Et representativt utvalg av befolkningen på 1000 personer samt 5000 ungdommer på videregående skole svarte på spørsmål om valg og politikk.