Laks endrer atferd når de blir utsatt for lakselus, viser nye forsøk fra Havforskningsinstituttet. Og denne endringen i oppførsel var tydeligere hos oppdrettslaks enn hos villaks. (Illustrasjonsfoto: Frida Solstorm/Havforskningsinstituttet)
Oppdrettslaks hopper oftere når det er lakselus i vannet
Det kan være en forsvarsmekanisme mot lusa. – Dersom vi visste mer om denne type atferd, kunne vi gitt fisken en hjelpende hånd, sier forsker.
Atlantisk laks har eksistert sammen med lakselus gjennom hundrevis, om ikke tusenvis, av år.
Forskere ved Havforskningsinstituttet har nå undersøkt om denne sameksistensen har gjort at laks har utviklet en spesiell atferd for å forsvare seg mot lakselus, en såkalt antiparasitt-atferd.
Forskerne undersøkte også om denne atferden var forskjellig hos oppdrettslaks og villaks.
– Vi undersøkte først om oppdrettslaks viste antiparasitt-atferd når de ble utsatt for luselarver, og om en slik atferd i så fall kan hjelpe mot angrep fra luselarvene, forklarer postdoktor Samantha Bui ved Havforskningsinstituttets avdeling i Matre.
Neddopet laks avslørte forskjell i atferd
En laks full av lakselus. (Foto: Havforskningsinstituttet)
I det første forsøket ble den ene gruppen med oppdrettslaks manipulert med sløvende medisin slik at de skulle få nedsatt evne til å reagere på luselarvene. Deretter ble atferden til både de neddopede og de andre fiskene observert. Forskerne talte hvor ofte hvert individ hoppet, plutselig begynte å svømme rakst og hadde kroppsrykninger. I tillegg registrerte forskerne tiden der laksen var i ro.
– Det viste seg at laks som ikke hadde fått sløvende medisin, hoppet oftere. I tillegg brukte de mer tid på å være i ro. Disse laksene hadde også 30 prosent færre lus sammenlignet med den nedsløvede gruppen. Resultatene tyder på at laks i noen grad selv kan unngå angrep fra lakselus, sier Bui.
La fisken bruke sin egen forsvarsatferd
Globalt finnes det mer enn 100 fiskearter som blir oppdrettet i akvakultur, likevel vet forskere lite om evnen de har til å forsvare seg mot parasitter.
– Dersom vi visste mer om denne type atferd, kunne vi gitt fisken en hjelpende hånd. Vi kan for eksempel utvikle oppdrettsanlegg som lar fisken bruke sin egen forsvarsatferd. Av dette kunne vi kanskje også lært oss nye metoder for å forhindre parasittiske angrep og infeksjoner, forklarer Bui.
Forskerne undersøkte også om det var forskjeller mellom ulike populasjoner og stammer av villaks og oppdrettslaks i atferd, sårbarhet og evne til å kvitte seg med lus. I dagene etter tilsetting av luselarver i karene hadde oppdrettslaksen 22–44 prosent mer lus enn villaksen.
– Oppdrettslaksen viste imidlertid generelt en tydeligere atferdsendring, det vil si at de hoppet oftere og viste også oftere svømmespurter, enn de ville laksestammene når de ble eksponert for lus, sier Bui.
Etter 34 dager, når all lusa hadde gått fra fastsittende til bevegelig stadium, hadde oppdrettslaksen mistet omtrent 20 prosent av lusa. Villaksen fra Etneelva hadde derimot samme lusenivå som de hadde hatt tidlig i forsøket.
– Disse resultatene kan tyde på at det faktisk er forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks når det kommer til disse forskjellige typene av antiparasitt-atferd og dermed også når det gjelder muligheten til å kvitte seg med lus, sier prosjektleder Frode Oppedal.
– Selv om denne studien bare testet en liten gruppe med fisk fra ulike populasjoner, så har resultatene økt vår forståelse for interaksjoner mellom laks og lakselus, fortsetter Oppedal.
S. Bui med flere: Behaviour in Atlantic salmon confers protection against an ectoparasite. Journal of Zoology 2017, doi:10.1111/jzo.12498.
S. Bui: Susceptibility, behaviour, and retention of the parasitic salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) differ with Atlantic salmon population origin. Journal of Fish Diseases 2017, https://doi.org/10.1111/jfd.12707
