Saken er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - Les mer
Både dagens og morgendagens skole befolkes av barn og unge som har smartteknologien under huden, sier skoleforsker Jan Merok Paulsen. Han mener at digital teknologi kan gjøre læringen kreativ og nyskapende.

Ni skoleforskere svarer: Dette må til for en bedre skole

Morgendagens skole må gi barna tid til å være barn, bedre digitale evner og en etisk bevissthet, mener forskerne.

14.6 2018 08:24

Norsk skole er i støpeskjeen. I løpet av 2018 skal det lages læreplaner for den nye skolen. De nye planene trer i kraft fra 2020.

Her svarer ni skoleforskere på OsloMet om hva de mener skal til for å skape den beste skolen for fremtiden.

Ta mer hensyn til de små

– Skolen vi skal lage i fremtiden bør være en skole som tar hensyn til seksåringenes behov.

Det er den klare meldingen fra førstelektor Eva Michaelsen og førstelektor Kirsten Palm ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Den skolen vi har nå, tar ikke nok hensyn til hvem seksåringen faktisk er, og til barnas behov for bevegelse og variasjon. Mange skoler har nå økter på 90 minutter i første klasse, der elevene sitter mye stille ved pulten, påpeker de.

– Det bør settes av mer tid til uteaktiviteter. Skolen bør også legge vekt på å skape et fysisk miljø inne i klasserommet som stimulerer til utforskende læring og gir gode muligheter for sosialt samspill, lek og trivsel for de yngste elevene, sier Kirsten Palm.

– Skolen må ikke legge opp til at barnas hovedaktivitet skal være å sitte stille på stolen, sier hun og etterlyser klasserom som er innredet mer lek- og læringsvennlig.

Tid til å være barn

Michaelsen understreker at mange lærere opplever et press fra toppen med krav om kartlegging og tidlig leseopplæring. De sier at de ikke får nok tid til å bruke kreative og lekpregede arbeidsmåter.

– Det er selvsagt viktig at læreren finner ut hvem som strever med lesing og skriving, slik at de kan få hjelp, sier Michaelsen.

– Men tidlig innsats betyr ikke at tradisjonelle skoleaktiviteter skal flyttes enda lenger ned i alder, for eksempel ved å starte med formell bokstavinnlæring det siste året i barnehagen.

– Småskolebarna må få tid til å være barn, sier skoleforsker og professor Knut Løndal.

Løndal er professor med spesialkompetanse innenfor skolefaget kroppsøving. Han er spesielt opptatt av de minste barna i skolen og har forsket mye på dette.

– Det er viktig å ta vare på barnas særegne væremåte. Det betyr blant annet å gi større rom for lek og lekende tilnærming i småskolebarnas skolehverdag – spesielt i den første skoletiden, sier han.

Han mener det må jobbes mer for å få til en bedre overgang mellom barnehage og skole.

Mer grubling og undring

– I fremtidens skole bør elevene få nok tid til å utforske og gruble, sier førsteamanuensis Cecilie Dalland ved lærerutdanningen på OsloMet. Hun er opptatt av kreative undervisningsformer og ga nylig ut en bok om dette temaet.

– Elevene bør få god tid til å arbeide med en kreativ metode uten å måles etter kortsiktige vurderingskriterier eller korrekte svar. Derfor må skoleledelsen oppmuntre lærerne til å arbeide kreativt, og gi dem nok tid og rom for å planlegge bruken av kreative metoder i undervisningen.

Hun påpeker at dagens samfunns- og arbeidsliv både er komplekst og i rask endring.

– Vi vet ikke hva denne utviklingen vil kreve av dagens elever. Elevene må derfor lære både strategier og arbeidsformer som kan hjelpe dem til å bli kritiske, aktive og kreative, sier hun.

– Elevene må lære på nye måter. De praktiske estetiske fagene må styrkes og det må bli mer kreativitet i undervisningen. Vi trenger læreplaner som er mer relevante for fremtiden, sier hun.

Bør vi måle resultater?

Det store spørsmålet blir da om skolen skal slippes fri fra det mange omtaler som målehysteriet.

Ikke nødvendigvis, mener forsker Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier.

– Skolen trenger informasjon om hvordan elevene gjør det. Det er viktig at de som jobber i og med skolen ser på elevresultater som en av mange kilder til kunnskap om hvordan elevene gjør det på skolen og hvordan skolen kan utvikles videre.

– Vi må også vite mer om hvordan mer prestasjonsorientering påvirker elevene.

Hun har gjennom flere år forsket på hvordan elevresultatene blir brukt. 

Ifølge hennes ferske studie får elevresultater stadig mer plass i skolen, og tilgangen til disse prøvene og testene skaper også nye rutiner.

– Elevresultater kan være veldig forførende, men de gjør det ikke nødvendigvis enklere å utvikle skolen. Lærere og ledere må fortsatte kritisk vurdere og begrunne valgene de gjør.

– Samtidig er det gjort mye for å gjøre nasjonale prøver mer nyttige for lærere og det er ikke alltid så stor motstand blant lærerne. Dette kan også bety at lærerne selv tar mer kontroll over hva slags informasjon de trenger og bruker denne på en hensiktsmessig måte, sier Mausethagen.

Skolen må være fremoverlent

Louise Mifsud og forskningskollegaene Bård Ketil Engen og Tonje Hilde Giæver forsker på digital kompetanse i skolen.

De fremhever at digitale læringsressurser kan bidra til økt faglig forståelse fordi elevene selv aktivt bearbeider og produserer faglig innhold.

Digitale læringsressurser er alt fra nettsteder, nettbrett, smarttelefoner og programvare for å produsere og redigere innhold. Det er også utviklet nettsider og apper med faglig innhold.

Gjennom bruk av digitale læringsressurser kan også læreren legge til rette for gode læringsaktiviteter som kreativt arbeid og samarbeid.

Hvis skolen skal være relevant for fremtiden, må den forholde seg til barnas teknologibruk i fritiden og være fremoverlent, sier Louise Mifsud.

Fremtidsskolen er digital

– Det er ingen tvil om at fremtidsskolen er svært digital, sier førsteamanuensis Jan Merok Paulsen.

– Her vil barna og ungdommen sette standarden selv.  Både dagens og morgendagens skole befolkes av barn og unge som har smartteknologien under huden, sier han.

Han understreker at digital teknologi muliggjør kreativ og innovativ læring, samtidig som den gir elevenes og lærernes arbeid struktur.

Etisk bevissthet er viktig

Forsker Tonje Hilde Giæver mener det er avgjørende at elevene gjennom sin skolegang opparbeider etisk bevissthet og har kjennskap til lover og regler, slik at de blir i stand til å ivareta både seg selv og andre.

– Digital dømmekraft må videreføres og synliggjøres i nye læreplaner, slik at lærerne i større grad tar ansvar for elevenes opplæring på dette området.

Hva med alt det andre?

Læring handler om mer enn arbeids- og undervisningsformer i klasserommet. Den siste Ungdata-undersøkelsen viser at stadig flere elever rapporterer om psykiske helseplager og stress i hverdagen.

– Forskning viser at det elevenes sosiale bakgrunn og kulturelle kapital ofte spiller vel så stor rolle for deres læring av for eksempel matematikk, som det som skjer i selve undervisningen, sier førsteamanuensis Bodil Kleve ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Noen elever er dermed bedre rustet til å knekke skolekoden. De klarer å posisjonere seg mer fordelaktig i forhold til læreren enn andre, ikke på grunn av medfødte evner, men på grunn av sosial bakgrunn.

– Undervisningens oppgave og utfordring blir dermed å demme opp for og ta elevenes ulike forutsetninger på alvor, slik at alle kan bli inkludert og dermed få muligheter til å lære de ulike fagene, sier Kleve.

Lærere må samarbeide med andre yrkesgrupper

Hun får støtte av Finn Aarsæther, forsker og prodekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet.

– Noen føler seg ikke inkludert i skolemiljøet, andre lever i vanskelige livssituasjoner. Dette kan hindre elevene i å lære, sier han.

Han er opptatt av at læreren i fremtidens skole klarer å se helheten i barn og unges livssituasjon. De må kunne samarbeide med andre yrkesgrupper.

Han påpeker det er svært lite samhandling mellom yrkesgrupper som arbeider med barn og unge i dag.  

– Det må vi gjøre noe med. Mange barn, unge og pårørende har opplevd hvordan dårlig kommunikasjon mellom profesjonene har ført til at avgjørelser har trukket i langdrag og til at ingen tar ansvar for helhetsbildet i situasjoner som oppstår, sier Aarsæther.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse