Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Britene som stemte ja til Brexit lurer på hva de egentlig stemte på - her uttrykt på en plakat ved Leicester Square i London tidligere i vår. Det prøver også den britiske regjeringen å finne ut av og da er den norske modellen et av alternativene de må vurdere.

– Vanskelig å tro at en norsk EØS-løsning vil fungere for britene

Hvis den norske modellen med blant annet en EØS-lignende løsning skal fungere for England, må de engelske politikerne klare å se forbi de politiske skillelinjene, mener forsker.

 

 

13.6 2018 05:00

Storbritannia skal forlate EU etter 45 års medlemskap. Etter Brexit har den britiske regjeringen forkastet alle eksisterende modeller og ser etter noe nytt. I søken etter en best mulig utgang vurderer likevel regjeringen eksisterende løsninger, deriblant den norske modellen.

Men professor Hans Petter Graver er ikke overbevist om at en norsk løsning med EØS-avtalen og andre særavtaler vil fungere for britene. Han er en av to forfattere bak den nye boken «Squaring the circle on Brexit».

– Med den britiske tradisjonen for øye er det ikke lett å forestille seg hvordan de kunne kopiere vår måte å gjøre ting på, sier Graver.

EU-debatten i Norge gikk på tvers av partigrensene

Han trekker blant annet frem at landene har forskjellig politisk klima. Da de norske politikerne skulle finne ut hvordan Norge skulle tilpasse seg til EU, hadde de en bred politisk debatt. Under folkeavstemningene om EU-medlemskap i 1972 og i 1994 viste det seg at denne debatten gikk på tvers av partigrensene. Det var altså ikke bare hvilket parti du hørte til som avgjorde hva du mente om EU.

Og at til tross for at det norske folket hadde forskjellige oppfatninger om saken, hadde de fleste et felles verdigrunnlag. Sosial rettferdighet og tillit til institusjoner, bare for å nevne noen. Slik er ikke det politiske klimaet i Storbritannia, ifølge Graver.

– Norge har en politisk tradisjon preget av konsensus. En sterk konsensus på tvers av politiske partier om EU-tilpasning var grunnlaget for debatten, hvor demokrati og selvråderett var de to overordnede prinsippene.

– Det som skjedde i Norge med EØS, var at de fleste spørsmålene om EU-tilpasning ble avpolitisert. Uten en tilsvarende avpolitisering er det vanskelig å tro at en EØS løsning vil fungere for britene, sier Graver. 

Den norske modellen er mer enn EØS-avtalen

EØS-avtalen – med Norge, Liechtenstein og Island som medlemmer – var resultat av lange forhandlinger mellom EU og de enkelte landenes regjeringer. Utgangspunktet var at disse landene ønsket å definere et forhold til EU uten et fullt medlemskap. EØS avtalen innebærer at Norge deltar i EU-markedet gjennom sine egne institusjoner, men har begrenset innflytelse i utarbeidelsen av regelverket.

Graver påpeker at hvis britene skal følge den norske modellen, handler det ikke bare om EØS-medlemsskap.     

– Spørsmålet om en EØS-løsning vil kunne passe for britene er sammensatt. Norges tilknytning til EU dreier seg jo ikke bare om EØS, men om en lang rekke forskjellige avtaler, forteller Graver.

I tillegg til EØS har Norge blant annet Schengen-avtalen om passunion og Dublin-avtalen om flyktninger og asylpolitikk. I tillegg har Norge tilknytning til EU gjennom avtaler om politisamarbeid og forsvarssamarbeid. Alle disse avtalene forholder seg ulikt til regelendringer i EU. Og innholdet i avtalene varierer også mellom EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein, forteller professoren.

Britene vil lage en firkant av en sirkel   

I den nye boka bruker forfatterne metaforen «squaring the circle». De ser på Brexit som en prosess som skal omdanne en sirkel til en firkant. Graver utdyper:

– Ønskene britene har til fremtidig EU-tilknytning er egentlig umulig å realisere. For eksempel ønsker de seg ut av det indre marked, særlig når det gjelder arbeidskraft. Samtidig ønsker de å bevare et grenseløst forhold til Irland.

Men Graver påpeker at disse motstridende ønskene minner om hvordan Norge gjerne vil bevare nasjonal suverenitet, samtidig som de ønsker et tett forhold til EUs indre marked. Derfor mener professoren at britene kan ha noe å lære av den norske modellen.

– Det Norges erfaring viser, er at det går an å forene tilsynelatende motstridende ønsker dersom det er en sterk nok vilje både i EU og i Storbritannia. Dette er en erfaring som kan bli nyttig for veien videre for Brexit, selv om resultatet ikke blir den norske løsningen.

Referanse:

John Erik Fossum og Hans Petter Graver: Squaring the Circle on Brexit – Could the Norway model work? Bristol University Press 2018, ISBN:9781529200300.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse