Bakterier i tarmen vår hjelper oss å fordøye maten vi spiser. Men vi vet fortsatt lite om hvordan de ulike bakteriene lever sammen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Bakterier i tarmen vår hjelper oss å fordøye maten vi spiser. Men vi vet fortsatt lite om hvordan de ulike bakteriene lever sammen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Harmoniske tarmbakterier sørger for effektiv fordøyelse

Jo mer vi vet om tarmbakterienes samarbeid, jo mer kan vi tilpasse kostholdet for en bedre fordøyelse. 

 

Published

Grovt mel, frokostblandinger, grønnsaker og frukt inneholder lange og komplekse sukkerkjeder. Disse kjedene er egentlig ufordøyelige for oss, men bakteriene i tarmen vår forsyner seg gladelig av dem. 

Bakteriene bryter kjedene ned til enkle sukkerenheter som er lett for tarmen å ta opp. Bakteriene sikrer seg altså sin del av kaka samtidig som de hjelper oss til en bedre fordøyelse.

Forskere vet en del om disse bakteriene, men det er også mye de ikke vet om samspillet dem imellom.

– I tarmen vår er det milliarder av bakterier som kjemper en kontinuerlig kamp rundt matfatet, forteller forsker Bjørge Westereng ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Men nå viser det seg at noen av bakteriene faktisk lever sammen i harmoni. 

– Vi har vist at det er en hårfin arbeidsdeling mellom enkelte bakteriegrupper i tarmen selv om de tilsynelatende konkurrerer om den samme maten. Denne kunnskapen kan gi oss mulighet til å skreddersy mat som gir deg en bedre tarmhelse, sier Westereng.

Forskjellige måter å bryte ned karbohydrater

Forskeren forteller at det er i hovedsak tre grupper bakterier i tarmen: Bacteroides, Firmicutes og Actinobacteria.

– Disse har utviklet forskjellige måter å binde seg til, bryte ned og ta opp disse komplekse sukkerkjedene, altså karbohydratene. Flere av bakteriene i gruppen Firmicutes blir forbundet med det å ha en helsemessig god bakteriesammensetning i tarmen. Samtidig er det begrenset med kunnskap om hvordan disse bakteriene faktisk utnytter karbohydrater.

Roseburia intestinalis er blant de mest tallrike bakteriene fra gruppen Firmicutes som vi har i tarmen vår.

Å forske på så tilsynelatende enkle problemstillinger krever svært spesialisert kompetanse. Derfor gikk forsker Maher Abou Hachem og kolleger fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) sammen med Finn L. Aachmann ved Norges Tekniske Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) og Westereng for å se nærmere på hvordan akkurat denne bakterien klarer å nyttiggjøre seg vanskelig nedbrytbare karbohydrater.

Nådeløs krig eller harmonisk samliv?

– Vi har sett på hvordan Roseburia intestinalis lever sammen med en annen bakterie som kunne anses for å være en «konkurrent». Det vi ser, er at disse konkurrentene utnytter maten i fellesskap, heller enn å krige om den. Både bakteriene og vi er trolig tjent med at det er et godt samliv i tarmen istedenfor å skape en krigssone der, sier Hachem.

Han forteller at det er tydelige forskjeller på hvordan disse to gruppene av bakterier utnytter maten og viser hvordan de har funnet forskjellig nisjer i matveien.

– Roseburia spiser de litt mindre bitene, mens Bacteroides tar for seg av litt lengre kjeder, fortsetter Hachem.

Skreddersydd mat kan gi god tarmhelse

I vrimmelen av bakterier i tarmen er det noen bakteriegrupper som anses for å gi oss en bedre tarmhelse enn andre. Det ser ut til at de fleste bakteriegrupper er spesialiserte og at de også samarbeider, noe denne studien viser.

Men denne spesialiseringen betyr også at man kan skreddersy maten man spiser for å favorisere de gode bakteriene. Dette forskningsprosjektet gir et godt grunnlag for å favorisere veksten av gode bakterier gjennom å spesialdesigne «maten» og samtidig undertrykke vekst av skadelige bakterier.

Referanse: 

Leth, M.L m.fl: Differential bacterial capture and transport preferences facilitate competition for dietary fibers in the human gut. Nature microbiology. (2018) (sammendrag)