Norske hytter blir stadig mer komfortable, viser ny rapport. På Sjusjøen har bare ti prosent av hyttene utedo. (Foto: Are G. Nilsen / CC BY-SA 3.0)

Nesten slutt på utedo

Bare ti prosent av hyttene på Sjusjøen har hyttedo. De aller fleste har også innlagt vann og elektrisitet. Det gjør at hytta blir brukt hele året. 

Kilometervis med trikkeskinner i fjell og skog. Godt skiltet, nypreppet og med belysning til kveldsturen. Det er dette nordmenn setter mest pris på når det gjelder aktivitetstilbudet rundt hytta si.

Det viser en hyttebrukerundersøkelse gjort av Østlandsforskning i Norges største fritidsboligområde, Sjusjøen.

Ringsaker kommune, der Sjusjøen ligger, har 33 000 faste innbyggere og litt over 7000 privateide fritidsboliger. I fjor høst svarte 1456 hyttebrukere på spørsmål om forskjellige sider av hyttelivet.

For fjerde gang

Hva er standarden på deres fristed? Hvor ofte er de på hytta? Bruker de bussforbindelsene? Hvor handler de?

Kort oppsummert bruker vi hytta flere langhelger og færre lange ferieturer enn før.

For 25 år siden var det vinterferien og påske som gjaldt, nå er man på hytta hele året.

– Særlig merkbart er at hyttene brukes mer i desember enn tidligere, og at man nå i større grad feirer jul på Sjusjøen, sier reiselivsforsker Birgitta Ericsson.

Det er fjerde gang hytteeierne på Sjusjøen ble spurt om sin mening. Tidligere undersøkelser ble gjort i 1991/1992, 2003 og 2010/2011 og sammen med svarene fra i høst gir de innsikt hvordan hyttelivet har utviklet seg de siste 25 årene. Sammen med kollega Thor Flognfeldt står Ericsson bak den fjerde hyttebrukerundersøkelsen.

Bedre standard

Forskerne tror at helårsbruk har sammenheng med at standarden på fritidsboligen har blitt mye bedre.

Nå er det bare ti prosent som har bare utedo, og 75 prosent har innlagt kommunalt vann. 90 prosent har elektrisitet fra et energiselskap, og mer enn 90 prosent kan også om vinteren komme helt fram til hytta med bilen.

– Med innlagt vann må det være en viss grunnvarme i hytta. Med bilveg fram og lunk i hytta blir det så klart mer fristende å dra også på helgeturer. Nå kan tida brukes til aktiviteter og ikke til å få hytta opp i passe «komforttilstand» til man må dra igjen, sier Ericsson.

Skiløypetilbud er viktig

Hyttebrukerne ble også spurt om hvilke forhold de synes er viktig å ha i nærheten av fritidsboligen sin og hva de synes om kvaliteten. To tredjedeler av respondentene mener at tilgang til et stort og variert skiløypetilbud er viktig når de bruker hytta om vinteren og i påska.

Nærhet til et alpinanlegg (27 prosent) og lysløyper (22 prosent) settes også pris på. Fritidsboligeierne i Sjusjøenområdet er også særlig godt fornøyd med kvaliteten på disse tre aktivitetstilbudene.

Forskerne mener at det for videre utvikling av destinasjonen er viktig å se sammenheng mellom viktighet og kvalitet.

– Man kan ikke tillate seg å levere dårlig kvalitet på viktige tilbud om man ønsker å opprettholde sitt gode rykte og utviklingspotensial, sier Ericsson.

Forbedringspotensialet ligger for eksempel i løyper der hunder og mennesker ikke forstyrrer hverandre. En del hytteeiere svarer at de synes det er viktig å ha tilgang til egne skiløyper for hundeeiere, men at kvaliteten på dette er dårlig.

Idrettsmosjonistene blant hyttebrukerne setter særlig pris på den tidlige snøproduksjonen. På Natrudstilen settes snøkanonene i gang i september for å kunne starte skisesongen i oktober. Tidlig snø og lys i løypa er viktig og betyr mye for de som skal trene og den preparerte snøen skårer over middels bra.

Betaler for gode løyper

– Her er en interessant observasjon at de som bruker treningsområdene for tidlige skigåing på høsten, ikke har noe imot at det kreves betaling for å kunne bruke løyper som er laget med produksjon av kunstsnø, sier Flognfeldt.

Mange respondenter understreker likevel at penger også må kreves inn av andre som bruker anleggene, for eksempel folk på dagsturer både fra Mjøsbyene og fra Oslo.

Kort tur til butikken

Infrastruktur og tilgjengelighet er viktig: Brøyting av veger og parkeringsplasser er avgjørende for å ta seg en tur på hytta. Romslige åpningstider og søndagsåpne butikker settes også stor pris på.

– Det at gjestene har muligheter til å gjøre innkjøp på kveldstid, gjør at den lysere delen av dagen kan brukes til skiturer, mens handelen kan foregå seinere, påpeker Flognfeldt.

Og her har ting utviklet seg de siste 25 år. I 1992 kjøpte eierne varer stort sett før de reiste hjemmefra, nå handles det meste i hytteområdet.

– Dette er både før de låser opp hyttedøra, under oppholdet og ikke minst før de reiser hjem igjen. Dette skaper verdifulle arbeidsplasser, sier Flognfeldt.

Referanser:

Fritidsboliger og lokal verdiskaping. Tiltak og strategier, Østlandsforskning, rapport 2/2017.

Hytterapporten med resultater fra Sjusjøen kommer i løpet av våren.

Powered by Labrador CMS