Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Nå dør flere av Hepatitt C enn av HIV, og forskerne regner med at cirka 500 000 dør av Hepatitt C årlig.

Mener allmennleger bør kunne skrive ut medisiner mot hepatitt C

Fra 1. februar skal alle som er smittet med hepatitt C få lik behandling. Men vil dette endre den såkalte stille epidemien? Professor tror det må andre tiltak til.

14.2 2018 05:00

Det har foregått en stille hepatitt C-epidemi de siste tiårene, en epidemi som har smittet over 80 millioner mennesker, ifølge WHO.

Selv om det er mulig å kurere denne dødelige sykdommen, som blant annet ødelegger leveren, har vi manglet tiltak som kan behandle og bremse virussykdommen.

Stigmatiserende sykdom

– Hepatitt C smitter via blod og kroppsvæsker, og vi ser at viruset sprer seg raskt i rusmiljøene. Dette har ført til at sykdommen har blitt stigmatiserende. Men alle kan smittes av hepatitt C, sier professor Tore Gutteberg ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Han forteller at forskere fant personer som var uvitende om at de faktisk var smittet av viruset.

Urettferdig forskjellsbehandling

Nå dør flere av hepatitt C enn av HIV, og forskerne regner med at cirka 500 000 dør av hepatitt C årlig.

Gutteberg er en av de som har kjempet for at vi skal gi hepatitt C den samme oppmerksomheten som HIV har fått, og at alle smittede skal få en skikkelig behandling. Slik har det ikke vært, og han kaller forskjellsbehandlingen medisinsk apartheid.


Tore Gutteberg ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. (Foto: UiT)

– Selv om vi har hatt medisiner, har ikke helsevesenet gitt den til alle. De har heller selektert ut pasienter etter strenge kriterier, blant annet med hvor skadet leveren har blitt, sier Gutteberg.

Billigere medisin fra 1. februar

Et av problemene har vært at medisinen er svært kostbar. Dette har heldigvis endret seg fra og med 1.februar i år, så alle smittede skal få lik behandling. Gutteberg applauderer dette tiltaket, men han mener at vi fortsatt har en lang vei å gå for å klare å nå ut til dem som trenger medisiner.

– Halvparten av alle norske sprøytenarkomaner har hepatitt C og disse kan det være vanskelig å nå, eksemplifiserer Gutteberg.

I fjor ble 1800 behandlet i Norge, og håpet er å behandle flere i år. Dette er godt nytt, men Gutteberg mener det må gjøres flere tiltak for at behandlingen skal være vellykket.

Vanskelig å få resept

– I dag må man henvises til en spesialist for å få utskrevet medisin, og det er et stort problem. Mange av smittebærerne er rusmisbrukere, og de er en gruppe som kan være vanskelig å få inn i et behandlingssystem, sier Gutteberg.

Han mener man burde se hvordan Australia har fått bukt med epidemien.

– Der har vi mye å lære. I Australia kan for eksempel også allmennpraktiserende leger og rusbehandlere skrive ut medisiner. Det er svært interessant å studere hvordan Australia har arbeidet målrettet med gjennomtenkte planer.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse