Jenter i alderen 15–20 år har økt forekomst av diagnoser for psykiske lidelser de siste fem årene, i motsetning til resten av befolkningen. Forskerne er ikke sikre på hvorfor.

Tenåringsjenter med psykiske lidelser øker med 40 prosent

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt fra 5 til 7 prosent på fem år.

17.1 2018 10:31

Folkehelseinstituttet (FHI) presenterer nå rapporten «Forekomst av psykisk helse i Norge», skrevet på oppdrag fra Helse – og omsorgsdepartementet (HOD). Det mest oppsiktsvekkende funnet er den kraftige økningen i andelen tenåringsjenter som får diagnostisert en psykisk lidelse.

– Vi fant først en tydelig økning i diagnoser for jentene i aldersgruppen 15 til 17 år fra 5 prosent i 2011 til 7 prosent i 2016. Da vi så på aldersgruppen 18–20 år, fant vi samme mønster der: Andelen som er registrert med psykiske lidelser er økt med 40 prosent, sier forsker Pål Surén ved FHI til NTB.

Andelen jenter i disse aldersgruppene som fikk resept på antidepressivene var da 2 prosent, en dobling fra fem år tidligere.

Det finnes ikke noen tilsvarende økning blant gutter i samme alder, ei heller for andre aldersgrupper i befolkningen.

Usikker årsak

Surén er en av forfatterne bak rapporten, der oppgaven primært var å oppdatere totalbildet fra forrige rapport om psykisk helse fra 2009 med nye tall.

– Vi vet ikke hva som er grunnen til økningen blant jentene. En mulig forklaring kan være endringer i henvisnings- og behandlingspraksis for psykiske lidelser. Men hadde terskelen for behandling gått ned, burde vi kanskje sett en tilsvarende økning for andre grupper også, sier Surén.

Andre forklaringer er at det har vært en reell økning i andelen jenter med psykiske lidelser eller at jenter i større grad enn før kontakter helsetjenester og ber om hjelp.

– For å komme til bunns i dette burde vi hatt en forekomstanalyse for et representativt utvalg av befolkningen. Det har ikke vært gjort blant tenåringer i Norge før. Da kunne man ha sett om dette skyldes endringer i reell forekomst eller endringer i diagnostisering, og deretter sett etter årsakene, sier Surén.

Mange fornøyd

De vanligste lidelsene blant jenter er depresjon, angstlidelser, spiseforstyrrelser og tilpasningsforstyrrelser–som er reaksjoner på ytre belastninger i livet–og debuterer oftest i tenårene.

– Det er lidelser som preger livet mens det står på, men heldigvis er det i stor grad midlertidig. Blant gutter er det vanligere med lidelser som ADHD, Tourettes syndrom og autisme, og da stilles diagnose gjerne tidligere i livet og kan vare livet ut, forklarer Surén.

Rapporten understreker for øvrig at den norske befolkningen jevnt over har god livskvalitet.

– Ja, de fleste ungdommer er fornøyde med livet sitt og foreldrene sine. Tre av fire ungdommer tror de vil få et godt og lykkelig liv, og det norske lykkenivået har økt noe de siste årene, sier Surén.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fakta om psykiske lidelser blant barn

Omkring 7 prosent av barn i førskole- og skolealder i Norge har symptomer forenlige med en psykisk lidelse.

Rundt 5 prosent av barn og ungdom i alderen 0–17 år behandles hvert år i psykisk helsevern for barn og unge (BUP).

Gutter har høyest risiko for utviklingsforstyrrelser som debuterer tidlig i livet, som ADHD, autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom, og for atferdsforstyrrelser.

Fra puberteten og oppover er det en overhyppighet av depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser hos jenter.

Blant jenter i alderen 15–17 år har andelen som får diagnoser i BUP steget i femårsperioden fra 2011 til 2016, fra 5 prosent til 7 prosent per år.

Befolkningsundersøkelser indikerer også en økt belastning av psykiatriske symptomer hos tenåringsjenter de senere årene.

Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn har noe høyere forekomst av psykiske plager enn barn og ungdom med norsk bakgrunn. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike landgrupper.

(Kilde: Rapport fra Folkehelseinstituttet, «Forekomst av psykisk helse i Norge»)

Fakta om psykisk helse i Norge

Psykisk helse: Alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser.

Psykiske plager: Symptomer som engstelse og nedstemthet som i ulik grad påvirker livet.

Psykiske lidelser: Ulike tilstander eller diagnoser, inkludert psykose, schizofreni og alvorlig depresjon.

Psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i Norge og bidrar til betydelig helsetap.

Registrert økning i andelen rusbrukslidelsene tillegges økt alkoholkonsum.

Selvmord bidrar til mange tapte leveår.

Kronisk insomni rammer en av sju voksne, og norske ungdommer sover for lite på hverdagene.

Blant unge jenter er det en økning i andelen som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for sine plager.

Forekomsten av psykiske plager er høyere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen, men det er store forskjeller avhengig av hvilket land de kommer fra.

Innvandrere har gjennomgående mindre kontakt med helsetjenesten for psykiske plager enn det den øvrige befolkningen har.

(Kilde: Rapport fra Folkehelseinstituttet, «Forekomst av psykisk helse i Norge»)

Annonse

Annonse