Professor Michael Givskov har sammen med en forskergruppe ved Universitetet i København har forsket på effekten hvitløk på bakterier siden 2005. Nå nærmer forskningen seg å bunne ut i et nytt legemiddel. [Foto: spicyPXL / Shutterstock / NTB scanpix]

Stoff i hvitløk kan bekjempe kroniske infeksjoner

Stoffet skader forsvarsmekanismen til bakterier slik at både antibiotika og vårt eget immunforsvar kommer lettere til, viser dansk studie.

5.12 2017 05:00

Stoffet ajoene viser seg å kunne destabilisere kommunikasjonssystemet til skadelige bakterier. Ved å bruke middelet sammen med antibiotika kan man ta knekken på infeksjoner som ellers har vært vanskelig å bli kvitt.

– Vi satser virkelig på at denne metoden kan ende med å gi ny behandling for pasienter som eller ikke har hatt gode utsikter, sier Tim Holm Jakobsen, ved institutt for immunologi og mikrobiologi ved Universitetet i København.

Hvitløk er kjent som godt for helsa. Mange studier peker i retning av at hvitløk kan ha flere helsefremmende effekter; som at det er kolesterolsenkende, har en liten positiv effekt på immunsystemet og har en viss forebyggende effekt mot kreft. Nå skal de danske forskerene gå i gang med å fremstille et legemiddel basert på et stoff i den populære urten.

Jakobsen og andre forskere ved Universitetet i København har forsket på effekten av hvitløk på bakterier i over ti år. De har sett at hvitløksekstrakt så ut til å hemme bakterier, og ved nærmere undersøkelser fant de i 2012 at effekten kan komme fra det svovelholdige stoffet ajoene.

Stoffet dannes fra allicin, et stoff i hvitløk som tidligere har vist lovende effekter. Nå har forskerne studert mekanismen helt nede på molekylnivå.

– Vi har nå nok kunnskap til å gå videre med å lage et legemiddel og prøve det på pasienter, sier Jakobsen.

Når bakteriene snakker sammen

Bakterier er generelt glade i å klumpe seg sammen. De kommuniserer de ved å danne en beskyttende, slimete hinne rundt hverandre som kalles biofilm. Når skadelige bakterier oppfører seg på denne måten kan det være til stort bry.

Antibiotika og immunforsvaret vårt klarer ikke trenge igjennom denne hinnen, og da kan det dannes kroniske infeksjoner. I tillegg kan bakteriene utveksle gener og bygge seg opp motstandskraft. 

Hvitløkstoffet tar ikke livet av bakteriene på egenhånd, men skader forsvarsmekanismen deres, altså biofilmen.

– Målet vårt har vært å gå inn og hemme bakterienes kommunikasjon. Vi siktet oss ikke inn på å drepe bakterien, men å ramme kommunikasjonssystemet deres. Ajoene har den effekten, sier Jakobsen.

Nærmere bestemt hemmer ajoene små RNA-molekyler i bakteriene, som gjør at de snakker dårligere sammen. Når biofilmen blir skadet kan kroppens eget immunsystem angripe bakteriene lettere, og ikke minst gjør det bakteriene mer sårbar for antibiotika.


Når bakterier klumper seg sammen og danner biofilm blir de mer motstandsdyktige, både gode og skadelige bakterier i kroppen gjør dette. [Illustrasjon: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB scanpix].

Men, man må jo spørre seg, vil ikke det bety at stoffet også skader de gode bakteriene i kroppen vår også?

– Nei, sier Tim Holm Jakobsen.

– Bakterier har ulike kommunikasjonssystemer, og dette stoffet viker på typiske systemer til bakterier som er sykdomsfremkallende. Gode bakterier har et annerledes kommunikasjonssystem.

Skal testes på mennesker

Forskere har brukt stoffet på to bakterier som kalles gule stafylokokker og Pseudomonas aeruginosa. Gule stafylokokker er normalt ikke farlige, men kan være det for personer med sterkt nedsatt immunforsvar, særlig om man blir smittet med den fryktede antibiotikaresistente versjonen, MRSA.

Den andre bakterien, Pseudomonas aeruginosa kan skape svært alvorlige infeksjoner og er kjent for å være vanskelig å behandle med antibiotika. Den er den vanligste bakterien ved infeksjoner i lungene til personer med cystisk fibrose.

– Grunnen til at vi har fokusert på spesielt disse to er fordi det er bakterier man finner i veldig mange infeksjoner. Vi har testet litt på andre sykdomsbakterier, men har hatt mest oppmerksomhet på disse to, sier Jakobsen.

Forskerne fant ut at ajoene hadde god effekt på disse bakterietypene. 

Det første legemiddelet basert på ajoene skal rettes mot personer med cystisk fibrose. Men Jakobsen tror middelet kan bli nyttig for å bekjempe flere ulike infeksjoner senere.

– Hvis de kliniske testene blir vellykkede, blir dette første gang man klarer å ramme kommunikasjonssystemene til bakterier på denne måten. Dette er veldig spennende.

Bør man spise mer hvitløk?

– Betyr dette at vi alle bør spise mer hvitløk i hverdagen?

– Det vil ikke hjelpe å spise mer hvitløk for å bli kvitt en infeksjon. Da måtte man spist veldig store mengder, og det ikke særlig sunt å spise for mye av noe, sier Jakobsen. 

Han minner om at de i forsøkene har brukt hvitløkstoffet i konsentrert og syntetisk form.

– Men jeg skal ikke si at hvitløk ikke kan være bra å spise, det er kjent for å ha en viss immunstyrkende effekt.

Referanse: 

Tim Holm Jakobsen m.fl. A broad range quorum sensing inhibitor working through sRNA inhibitionNature Scientific reports. 29.august 2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse