Trær som faller på strømlinjer, kan forårsake strømbrudd. For å unngå dette anbefaler forskere å tynne ut skogen som ligger langs strømlinjene, slik at trærne som står igjen, blir sterkere.  (Foto: Hans Peter Eidseflot, Mørenett)
Trær som faller på strømlinjer, kan forårsake strømbrudd. For å unngå dette anbefaler forskere å tynne ut skogen som ligger langs strømlinjene, slik at trærne som står igjen, blir sterkere. (Foto: Hans Peter Eidseflot, Mørenett)

Stutte og butte trær gir færre strømbrudd

Hvert fjerde strømbrudd skyldes trær som har falt ned på strømlinjene. Ved å tynne ut ung skog som ligger i nærheten av strømlinjene, kan faren for strømbrudd reduseres.

Published

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Sterkere skog

Prosjektet Sterkere skog har et budsjett på 3,1 millioner kroner og går til sommeren 2018. Prosjektet er delfinansiert av Forskningsrådets ENERGIX-program. Prosjektdeltagere er nettselskapene Agder Energi Nett, Eidsiva Nett, Hafslund nett, Mørenett og TrønderEnergiNett, samt Meteorologisk institutt og NIBIO.

Det er Mørenett som er eier av prosjektet og NIBIO har det koordinerende ansvaret.

Sterkere skog prosjektdeltakere

Agder Energi Nett eier og drifter 21 300 kilometer regional- og fordelingsnett i for levering av strøm til 195 000 kunder i Agder-fylkene.

Mørenett AS eier og vedlikeholder et kraftnett med om lag 6 514 kilometer linjer og kabler (fra 11 til 132 kV), 2 563 nettstasjoner og 28 transformatorstasjoner. Distribusjonsnettet er i 12 kommuner på Sunnmøre. Regionalnettet dekker i tillegg kommunene Sandøy, Haram, Vestnes, Skodje, Ørskog, Stordal, Sykkylven og Stranda. Mørenett har om lag 62 000 kunder i distribusjonsnettet.

Eidsiva Nett bygger, driver, vedlikeholder og fornyer et strømnett med en utstrekning på om lag 22 000 kilometer. Selskapet eier og drifter regional- og distribusjonsnett i Hedmark og Oppland, og har områdekonsesjon for distribusjon av strøm i 15 kommuner i Hedmark og fem kommuner i Oppland. Området har en samlet befolkning på om lag 250 000 personer. Antall kunder er 155 000.

Hafslund nett sørger for at 1,5 millioner mennesker i Oslo, Akershus og Østfold har strøm i kontakten. Selskapet har 700 000 kunder, som gjennom 44 000 km luftledninger og jordkabler og 17 500 nettstasjoner mottar 17,7 milliarder kilowattimer hvert år.

TrønderEnergiNett har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av et fylkesomfattende regionalnett i Sør-Trøndelag og distribusjonsnett i tretten kommuner.

I bratte, skogdekte vestlandslier, over hele Sunnmøre, baner Mørenetts kraftgater seg vei. Mye vind og snølast gjør at trær som vokser nær kraftgatene, blir en utfordring for leveringssikkerheten.

Faktisk er det slik at hvert fjerde strømbrudd i Norge skyldes trær som har falt ned på strømlinjene. 

– Det er alltid et problem å ha stor skog inntil kraftlinjene, forklarer seniorforsker Svein Solberg ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Solberg er koordinator for prosjektet Sterkere skog som har som mål å redusere antall hendelser der trær blir liggende over kraftlinjene og fører til strømbrudd. Sammen med nettselskapene og Meteorologisk institutt, skal de utvikle flere ulike tiltak for å hindre at trær faller ned på linjene. 

– Handler om å gi færre trær bedre plass

Hans Petter Eidseflot er driftsleder i Mørenett. (Foto: NIBIO)
Hans Petter Eidseflot er driftsleder i Mørenett. (Foto: NIBIO)

Driftsleder Hans Peter Eidseflot i Mørenett forklarer hvorfor det er så viktig med riktig skjøtsel av skog langs kraftlinjer.

– Jo tidligere du begynner, desto bedre er det. Det handler om å gi færre trær bedre plass. Da får rotsystemet utvikle seg, og stammen blir tykkere. Det gir litt kortere og tykkere trær som står bedre i dårlig vær med mye vind og snølast. Populært kan du si at stuttere og buttere trær gir sterkere skog.

Egne avtaler mellom nettselskapene og skogeier sikrer rydding i et 12–14 meter bredt område langs selve kraftlinjene. Men trærne langs linjene kan bli både 20 og 25 meter høye, så det er veldig mange trær – også utenfor dette ryddebeltet – som kan nå linjene om de faller. Og jo større og høyere trærne blir, desto mer utsatt er de for å blåse over strømlinjene og forårsake kostbare strømbrudd.

Dette ønsker nettselskapene å gjøre noe med.

– Vi ønsker å få til en vinn-vinn-situasjon med skogeier, forklarer Eidseflot.

– Vi kan tynne denne ungskogen gratis for skogeier, og det kan gjøres individuelt ut fra skogens beskaffenhet og skogeiers ønsker for skogen sin.

Får egen skjøtselsplan

Det er ikke bare på vær- og vindutsatte Vestlandet at trær utgjør en trussel for strømforsyningen.

– Trefall på linjenettet er et stort og økende problem over hele landet, og den viktigste årsaken til lengre strømbrudd, forklarer Eidseflot.

I samarbeid med Meteorologisk institutt og NIBIO har fem nettselskap derfor satt seg som mål å utvikle kunnskap som kan gi en sterkere skog og enda sikrere strømleveranser.

De har diskutert ulike skjøtselsregimer, utviklet en egen ryddeveileder for kraftgater og publisert to rapporter om sårbarheten til kraftlinjer. I tillegg har de inngått et samarbeid med Skogbrukets kursinstitutt om en kursserie for dem som lever av å rydde vegetasjon under kraftlinjer.

Nå skal også skogen utenfor kraftgatene få sin egen skjøtselsplan. Den nye metoden består av kraftig tynning i den unge skogen nær kraftgatene.

– Målet er å ta problemet ved roten, bokstavelig talt, og tynne ung skog med tanke på å bygge opp en sterkere skog rundt kraftlinjene.

Tester teoriene i praksis

FØR: Her stod det plantet gran med sentvoksende furu over. (Foto: Hans Peter Eidseflot, Mørenett)
FØR: Her stod det plantet gran med sentvoksende furu over. (Foto: Hans Peter Eidseflot, Mørenett)

Nå ønsker nettselskapene og forskerne å teste om teoriene om kraftigere tynning også kan fungere i praksis. I samarbeid med lokale skogeiere har de valgt ut fire til seks prøveflater i hvert av de fem nettselskapenes områder – Trøndelag, Møre, Agder og Hedmark og Østfold.

Robert Østreng i firmaet Skogskraft AS er hyret inn for å koordinere og gjennomføre deler av tynningsforsøkene. Østreng har mastergrad i skogbruk og firmaet har i løpet av høsten 2017 vært på besøk hos ulike skogeiere og skogeiendommer i Trøndelag, Akershus og Aust-Agder.

Østreng legger stor vekt på betydningen av å ha et godt samarbeid med grunneier.

ETTER: Slik ble området etter tynningen. Dersom de ikke hadde gjort dette, ville det om 20 år stått lange tynne grantrær med dårlig stabilitet her. (Foto: Hans Peter Eidseflot, Mørenett)
ETTER: Slik ble området etter tynningen. Dersom de ikke hadde gjort dette, ville det om 20 år stått lange tynne grantrær med dårlig stabilitet her. (Foto: Hans Peter Eidseflot, Mørenett)

– Sammen med skogeier velges det i nærheten av kraftgatene ut normal skog i ungskogfasen, og skogeier intervjues om holdning til tilskudd, kostnader og planer for det samme området, forklarer Østreng.

Deretter registreres bonitet, det vil si hvor gode vekstforholdene er, treslag, jordtype og dybde på jorda, hvorvidt skogen har vært plantet eller naturlig forynget, samt tidligere skjøtsel.

Gjør lokale tilpasninger

– Dette skjøtselsbeltet er utenfor det såkalte klausulerte ryddebeltet under kraftgaten, men det er nettopp disse trærne – utenfor kraftgaten – som er den største årsaken til at vi har strømbrudd i Norge, forklarer Østreng.

Mens det vanligvis settes igjen ned mot 150–200 trær per dekar, ønsker nettselskapene – ut fra forskernes råd – å redusere treantallet helt ned mot 80–100 trær per dekar, samt å åpne opp mest nær kraftgaten. Samtidig tas det høyde for hvor høye trærne på stedet kan bli. Målet er at skjøtselsbeltets bredde skal være lik forventet trehøyde på stedet – ut fra bonitet og treslag.

Østreng forklarer at vurderingene varierer fra sted til sted og at det gjøres lokale tilpasninger. For eksempel på Vestlandet, der det er brattere, ryddes det mer på oversiden av kraftgaten.

Kraftig ungskogpleie vil kunne gi sterkere skog i mange år frem i tid.

– Tiltakene har en tidshorisont på kanskje 30–50 år og vil ha stor betydning for beredskap og sikre strømleveranser i en stadig mer værutsatt fremtid, forklarer Østreng.

Færre trær og sterkere skog

– Målet er mer robuste kantsoner inn mot kraftgatene, og at tynningene er et engangstiltak som utføres én gang i løpet av bestandets levetid, forklarer leder for Sterkere skog-prosjektet Hans Peter Eidseflot, til daglig driftsleder i Mørenett.

– Det er jo skogeier som bestemmer hvordan skogen skal se ut og meningene kan variere mye fra skogeier til skogeier. Men erfaringsmessig er det viktig å komme inn så tidlig som mulig.

Utgangspunktet er at det vil være billigere og bedre å tynne i ung skog enn i eldre skog, og at kraftig tynning og lavt gjensatt treantall vil gi sterkere skog.

– For skogeier kan en slik skjøtselstynning innebære sparte kostnader til ungskogpleie. Samtidig kan det gi noe mer kvist og lavere kvalitet, og skogeier får noe redusert tømmervolum. Dette kan på den andre siden bety noe lavere inntekter for skogeier, påpeker Eidseflot.

Derfor gjør nettselskapene nå praktiske forsøk for å få til best mulige løsninger for begge parter.

– Skjøtselstiltakene skal være enkle å få til i praksis, og uten at det blir tap for skogeieren. Vi ønsker å få frem forskningsbaserte løsninger som både skogeier og nettselskapene kan leve med, sier Eidseflot. 

Lønnsomt med sterkere skog

For Eidseflot er ikke sterk vind og trefall bagateller. Spesielt etter stormen Dagmar i 2011 har kostnadene til skogrydding langs linjenettet i Norge økt og disse er i dag på 400 millioner kroner i året. I tillegg kommer kostnader på over 100 millioner kroner til reparasjoner og bøter for ikke-levert kraft.

– Med mer ekstremvær i vente er det ventet at problemene mer trefall over kraftlinjer kommer til å øke. Mer skog og flere høye trær er også med på å øke risikoen for at trær faller over kraftlinjene. Utfordringene er spesielt store på Vestlandet og i skogfylkene Hedmark og Oppland, forklarer Eidseflot.

– Mer stormsterke trær vil imidlertid gjøre skogen bedre i stand til å stå imot belastningen fra vind og snø, påpeker Eidseflot.

Å bygge opp en slik sterkere skog er imidlertid ikke gjort over natten.

– Det er et langsiktig og samfunnsmessig svært lønnsomt prosjekt. Til sammen er det ventet at tiltakene i prosjektet Sterkere skog hvert år vil gi innsparinger på 100 millioner kroner, avslutter Eidseflot.

NIBIO og Meteorologisk instititutt har samarbeidet med nettselskapene TrønderEnergiNett, Eidsiva, Hafslund, Agder og Mørenett. 

Referanser:

NVE (2012): Trær til besvær. Lærdommer om skogrydding i etterkant av ekstremværet Dagmar. NVE-rapport 45. [pdf.]

Solberg, S., Flo Heggem, E. S., Søvde, N. E. og McInnes, H. (2017): Skogbehandling langs kraftlinjer. Teorigrunnlag. NIBIO-rapport 3:65. http://hdl.handle.net/11250/2437722