Barentsregionen består av en rekke nordlige fylker i Norge, Sverige, Finland og Russland.

I løpet av de siste 60 til 70 årene har det i arktiske strøk vært en merkbar reduksjon i smittsomme sykdommer, som for eksempel tuberkulose. Denne utviklingen kommer først og fremst av at vi i Vesten har fått bedre levestandard og hygiene.

I samme periode har det imidlertid vært en økning i kroniske livsstilssykdommer som overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det kan skyldes for eksempel et usunt kosthold, lite fysisk aktivitet og et høyt forbruk av røyk, alkohol og andre rusmidler.

• Les også: Livsstil dreper flest

Forskjell i forventet levealder

I et internasjonalt prosjekt har norske forskere ved NIBIO og Nofima samarbeidet med forskere fra Finland og Russland. De har sett på utviklingstrekk i kosthold og alkoholforbruk, og hvordan disse påvirker folks helse i Barentsregionen. Resultatet fra undersøkelsen peker på store ulikheter i folkehelse.

Hilde Helgesen er forsker ved NIBIO og har jobbet med dette og flere prosjekter som tar for seg helse og livsstilsvalg. Hun sier det ligger noen rammer rundt de valgene vi har muligheten til å ta. Disse mulighetene kan ha store konsekvenser for livskvalitet og levealder.

– I Nenetsområdet, i den vestlige delen av den russiske taigaen, er levealderen 57 år for menn og 72 for kvinner, sier Helgesen. Dette er lave tall sammenlignet med for eksempel Norge, hvor levealderen er 80 år for menn og 84 for kvinner.

– De store ulikhetene i alkoholkonsum i Barentsregionen har selvsagt stor betydning for levealder, påpeker hun. Det årlige inntaket varierer fra 7,8 liter ren alkohol per innbygger i Norge til 15,7 liter i Russland.

• Les også: Slik kan satsing på miljø og klima gi et sunnere liv

Hvor ligger ansvaret?

Det er lett å tenke at folk selv har ansvar for å ta de sunne valgene som kan forlenge levealderen. Men er det egentlig så enkelt? Helgesen mener valgene må begynne hos myndighetene, matindustrien og dagligvareindustrien.

– Mens matindustrien må se på innholdet i ferdigproduktene sine og begrense bruken av salt og sukker, har dagligvareindustrien et ansvar for å gi kundene tilgang til de gode alternativene, sier hun.

– Myndighetene på sin side må tilrettelegge for at industrien tar ansvar – og det ansvaret synes jeg de har tatt.

I prosjektet «Små dytt for bedre helse» har Helgesen og hennes kollegaer i NIBIO sett på hvordan hver enkelt av oss kan motiveres til å ta de riktige valgene som gir et bedre kosthold og dermed bedre helse.

– Vi har selv et ansvar for vår egen helse og for å ta de gode valgene. Men for de fleste av oss styres valgene av hvilke alternativer vi tilbys og rammene de tilbys under.

Eksempelvis kan en kantine bidra til sunnere valg ved å tilby mindre fat som påvirker oss til mindre porsjoner eller ved å gjøre de sunne alternativene lettere tilgjengelig enn de usunne.

• Les også: Får oftere livsstilssykdommer hvis ektefellen har det

Kostholdanbefalinger i de nordiske landene

Siden 1980 har Nordic Nutrition Recommendations (NNR) gitt ut vitenskapelig baserte anbefalinger om kosthold og drikkevaner i Norden. Anbefalingene kommer fra over 100 eksperter ledet av Nordisk ministerråd.

Hensikten er å gi folk kunnskap som gir oss mulighet til å gjøre bevisste valg for å unngå livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommene, enkelte typer kreft, diabetes 2 og overvekt.

– Slike nasjonale anbefalinger har de ikke i Russland, sier Helgesen. Det betyr at et prosjektsamarbeid kan gi russerne viktig informasjon om hvordan de kan gjøre noen strukturelle endringer for å heve den lave levealderen.

Og i dette ligger noe av grunntanken med det internasjonale prosjektet.

– Forskere fra Norge, Finland og Russland har kommet sammen for å dele informasjon om kosthold og helse i de tre landene. Vi har sett på myndighetenes anbefalinger og virkemidler for å iverksette tiltak for en bedre helse. Hensikten har vært å se hva vi kan lære av hverandre, avslutter Helgesen.

Referanse:

Helgesen, H. (m.fl) Healthy living, nutrition and food waste in the Barents region. Rapport publisert av NIBIO (2017)